Kapittel 9

Begrepsoversikt

Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Kriser og stress. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.

TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.

PSYKOLOGISK KRISE

En psykologisk krise er en tilstand av sterkt ubehag. Ubehaget kan utløses av såkalte stressorer.

SE OGSÅ: stressorer

 

STRESSORER

Stressorer er en samlebetegnelse på hendelser som kan utløse psykologiske kriser. Det er fire hovedtyper stressorer: katastrofer, normative stressorer, non-normative stressorer og dagligdags bryderi.        

SE OGSÅ: psykologisk krise, katastrofer, normative stressorer, non-normative stressorer, dagligdags bryderi

 

KATASTROFER

Katastrofer er en type stressor. Katastrofer er kjennetegnet ved at de: 1)  virker sterkt inn på dagliglivet, forstyrrer normalt samfunnsliv og medfører ofte at liv går tapt, 2) overstiger lokale ressurser som skal til for å takle situasjonen, 3) skaper problemer som varer mye lenger enn de som oppstår naturlig i folks dagligliv.              

SE OGSÅ: stressorer, normative stressorer, non-normative stressorer, dagligdags bryderi

 

NORMATIVE STRESSORER

Normative stressorer er utfordrende og vanskelige situasjoner de fleste kan regne med å bli utsatt for: krangel med foreldre, problemer med fag på skolen, det å ikke passe inn, ikke tid til hobbyer etc.

SE OGSÅ: stressorer, katastrofer, non-normative stressorer, dagligdags bryderi

 

NON-NORMATIVE STRESSORER

Non-normative stressorer oppleves av forholdsvis få, men kan skape stressreaksjoner: fysisk vold, psykisk vold, mobbing, seksuelle overgrep, vitne til vold etc.

SE OGSÅ: stressorer, katastrofer, normative stressorer, dagligdags bryderi, stressreaksjoner

 

DAGLIGDAGS BRYDERI

Dagligdags bryderi er milde stressorer, men kan bli belastende når de opptrer ofte nok, lenge nok eller i samspill med andre stressorer: å ha for lite tid, å ha for mye å gjøre, å ha for mange forstyrrelser, å miste eller å glemme ting, trafikkorker etc.              

SE OGSÅ: stressorer, katastrofer, normative stressorer, non-normative stressorer

 

PRIMÆR FORTOLKNING

Primær fortolkning er en individuell fortolkning av en trussel. Ved primær fortolkning vurderer du om stressoren er en trussel mot deg, og om trusselen er relevant for deg.    

SE OGSÅ: stressorer, sekundær fortolkning

 

SEKUNDÆR FORTOLKNING

Sekundær fortolkning er en vurdering av egne ressurser og evner til å takle en stressor. Dersom du konkluderer med at du kommer til å takle stressoren bra, blir stressreaksjonen lavere enn om du tenker at du ikke kommer til å takle stressoren.       

SE OGSÅ: stressorer, primær fortolkning

 

PROBLEMFOKUSERT MESTRING

Problemfokusert mestring handler om å aktivt gjøre noe for å takle en stressor. Dersom du har lite penger, kan du for eksempel ta en ekstrajobb for å mestre stressoren.       

SE OGSÅ: stressorer, følelsesfokusert mestring, unngåelse, mestringsforventning

 

FØLELSESFOKUSERT MESTRING

Følelsesfokusert mestring handler om å endre følelsene du har overfor en stressor. En måte å endre følelsene du har overfor en stressor på, er å akseptere og venne seg til stressoren.          

SE OGSÅ: stressorer problemfokusert mestring, unngåelse, mestringsforventning

 

UNNGÅELSE

Unngåelse er en type mestring som handler om at du ikke forholder seg til en stressor, du unngår å tenke på den og unngår å gjøre noe aktivt med den.       

SE OGSÅ: stressorer, problemfokusert mestring, følelsesfokusert mestring, mestringsforventning

 

RESILIENS

Resiliens er et personlighetstrekk som er knyttet til stressmestring. Resiliens er motstandsdyktighet mot stressorer. Resiliens kan forstås som personlige egenskaper som gjør at du effektivt takler problemer og vanskeligheter og klarer å tilpasse deg vanskelige livssituasjoner.             

SE OGSÅ: personlighet, stressorer, mestringsforventning

 

HARDFØRHET

Hardførhet er et personlighetstrekk som er knyttet til resiliens og stressmestring. Trekket hardførhet består av tre komponenter: involvering, kontroll og utfordring. Involvering handler om at du har en ekte interesse og nysgjerrighet for omgivelsene dine. Kontroll handler om tro på at din atferd faktisk kan påvirke verden rundt deg. Utfordring innebærer en forventning om endring i tilværelsen og tro på at endringer er muligheter fremfor trusler.             

SE OGSÅ: personlighet, resiliens, stressorer, mestringsforventning

 

INDRE KONTROLLPLASSERING

Indre kontrollplassering er en opplevelse av at du gjennom din atferd kan påvirke det som skjer i verden, og hvordan utfallene blir.    

SE OGSÅ: indre attribusjon, ytre attribusjon, ytre kontrollplassering

 

YTRE KONTROLLPASSERING

Ytre kontrollplassering er en opplevelse av at du i liten grad kan påvirke verden, og at dine handlinger i liten grad har betydning for utfall.       

SE OGSÅ: indre attribusjon, ytre attribusjon, indre kontrollplassering

 

LÆRT HJELPESLØSHET

Lært hjelpeløshet er resultatet av å oppleve mangel på mestring.           

SE OGSÅ: mestringsforventning

 

DISSOSIERING 

Dissosiering er en mental tilstand der du mentalt blir avkoplet fra omgivelsene og dine egne følelser. Ved seksuelle overgrep hender det at ofrene går inn i en tilstand av dissosiering.         

SE OGSÅ: psykologisk krise, stressor

 

FYSIOLOGISKE STRESSRESPONSER

Fysiologiske stressresponser er kroppslige reaksjoner på en stressor. Kroppen påvirkes via stresshormoner.      

SE OGSÅ: psykologisk krise, stressor, psykiske stressresponser, kognitive stressreaksjoner, atferdsmessige stressreaksjoner

 

GENERELT TILPASNINGSSYNDROM

Det generelle tilpasningssyndromet er det samme som en fysiologisk stressrespons. Det generelle tilpasningssyndromet har tre stadier: alarmfasen, motstandsstadiet og utmattelsesstadiet.

SE OGSÅ: fysiologiske stressresponser, stressorer, alarmfasen, motstandsstadiet, utmattelsesstadiet

 

ALARMFASEN

Alarmfasen er det første stadiet i det generelle tilpasningssyndromet. I alarmfasen blir du utsatt for en stressor. Dersom organismen ikke umiddelbart mestrer stressoren, skilles det ut stresshormoner, som adrenalin fra binyremargen og kortisol fra binyrebarken.       

SE OGSÅ: fysiologiske stressresponser, generelt tilpasningssyndrom, stressorer, motstandsstadiet, utmattelsesstadiet, binyrebarken, binyremargen, adrenalin, kortisol, hormoner

 

BINYREMARGEN

Binyremargen er en del av binyrene. Binyrene er to hormonproduserende kjertler som ligger oppå nyrene. Binyremargen produserer stresshormonet adrenalin.   

SE OGSÅ: alarmfasen, adrenalin, hormoner, binyrebarken

 

KORTISOL

Kortisol er et stresshormon som produseres i binyrebarken.      

SE OGSÅ: alarmfasen, hormoner, binyrebarken

 

ADRENALIN

Adrenalin er et stresshormon som produseres i binyremargen.

SE OGSÅ: alarmfasen, hormoner, binyremargen

 

BINYREBARKEN

Binyrebarken er en del av binyrene. Binyrene er to hormonproduserende kjertler som ligger oppå nyrene. Binyrebarken produserer stresshormonet kortisol.        

SE OGSÅ: alarmfasen, kortisol, hormoner, binyremargen

 

MOTSTANDSSTADIET

Motstandsstadiet er det andre stadiet i det generelle tilpasningssyndromet. Motstandsstadiet kommer etter alarmfasen. I motstandsstadiet fortsetter den fysiologiske stressresponsen. Dersom stressresponsen varer over lang tid uten at mestring finner sted, kan organismen gå over i det tredje stadiet, utmattelsesstadiet.            

SE OGSÅ: fysiologiske stressresponser, generelt tilpasningssyndrom, stressorer, alarmfasen, utmattelsesstadiet

 

UTMATTELSESSTADIET

Utmattelsesstadiet er det tredje stadiet i det generelle tilpasningssyndromet. Utmattelsesstadiet kommer etter motstandsstadiet. I utmattelsesstadiet er kroppen tømt for ressurser, og motstandsdyktigheten mot sykdommer er redusert.           

SE OGSÅ: fysiologiske stressresponser, generelt tilpasningssyndrom, stressorer, alarmfasen, motstandsstadiet

 

HPA-AKSEN      

HPA-aksen omfatter hypothalamus, hypofysen og binyrebarken. HPA-aksen aktiveres hvis du ikke raskt takler en stressor. Hypothalamus frisetter kortikotropinfrigjørende hormon (CRH). CRH fraktes med blodet til hypofysen som frisetter adrenokortikotropt hormon (ACTH). ACTH fraktes med blodet til binyrebarken som stimuleres til å produsere hormonet kortisol.         

SE OGSÅ: stressor, fysiologiske stressresponser, hypothalamus, hypofysen, binyrebarken, hormoner, kortikotropinfrigjørende hormon (CRH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), kortisol

 

KORTIKOTROPINFRIGJØRENDE HORMON (CRH)

Kortikotropinfrigjørende hormon (CRH) er et hormon som frisettes av hypothalamus og fraktes med blodet til hypofysen. Hypofysen frisetter da adrenokortikotropt hormon (ACTH).

SE OGSÅ: HPA-aksen, hypothalamus, hypofysen, adrenokortikotropt hormon (ACTH), hormoner

 

ADRENOKORTIKOTROPT HORMON (ACTH)         

Adrenokortikotropt hormon (ACTH) er et hormon som frisettes av hypofysen og fraktes med blodet til binyrebarken. Binyrebarken frisetter da hormonet kortisol.     

SE OGSÅ: HPA-aksen, hypofysen, binyrebarken, kortikotropinfrigjørende hormon (ACTH), kortisol, hormoner

 

PSYKISKE STRESSRESPONSER

Psykiske stressresponser er psykiske reaksjoner på stressorer. Angst eller depresjon er psykiske reaksjoner. Du kan utvikle psykiske stressresponser hvis du utsettes hyppig for stressorer eller er utsatt for sterke stressorer.         

SE OGSÅ: psykologisk krise, stressorer, traumer, posttraumatisk stresslidelse, funksjonsfikserthet, bekymring, ruminering, fysiologiske stressresponser, kognitive stressreaksjoner, atferdsmessige stressresponser

 

TRAUMER

Traumer er sterke stressorer. Hvis du har opplevd traumer, kan du utvikle posttraumatisk stresslidelse.

SE OGSÅ: psykiske stressresponser, stressorer, posttraumatisk stresslidelse

 

POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE

Posttraumatisk stresslidelse er en psykisk stressrespons. Posttraumatisk stresslidelse er en psykisk lidelse som utvikles hos individer som har opplevd sterke stressorer.            

SE OGSÅ: psykiske stressresponser, stressorer, traumer, funksjonsfikserthet

 

POSTTRAUMATISK VEKST

Posttraumatisk vekst er en prosess der du opplever en positiv utvikling etter å ha gjennomgått traumer.            

SE OGSÅ: psykiske stressresponser, traumer

 

KOGNITIVE STRESSREAKSJONER

Kognitive stressreaksjoner er endringer i tankemønstre og mentale prosesser hos den som har opplevd sterke stressorer. Kognitive stressreaksjoner kan være fiksjonsfikserthet, konsentrasjonsvansker, bekymring om fremtiden eller ruminering.             

SE OGSÅ: psykologisk krise, stressorer, traumer, fiksjonsfikserthet, ruminering, fysiologiske stressresponser, psykiske stressresponser, atferdsmessige stressreaksjoner

 

FUNKSJONSFIKSERTHET

Funksjonsfikserthet er en kognitiv stressreaksjon. Hvis du er funksjonsfiksert, klarer du ikke å se at en gjenstand kan brukes på en annen måte enn slik den var tenkt å brukes. Personer har brent inne fordi de ikke klarte å knuse et vindu for å komme seg ut, til tross for at de hadde tilgang til gjenstander som de kunne brukt for å knuse vinduet.     

SE OGSÅ: kognitive stressreaksjoner, stressorer, traumer, ruminering

 

RUMINERING

Ruminering er en kognitiv stressreaksjon. Ruminering er gjentatte tanker om noe negativt som har skjedd.       

SE OGSÅ: kognitive stressreaksjoner, stressorer, traumer, funksjonsfikserthet

 

ATFERDSMESSIGE STRESSREAKSJONER

Atferdsmessige stressreaksjoner er endringer i atferd hos den som har opplevd sterke stressorer. Atferdsmessige stressreaksjoner kan være rastløshet, overspising, økt bruk av rusmidler etc.     

SE OGSÅ: psykologisk krise, stressorer, traumer, fysiologiske stressresponser, psykiske stressresponser, kognitive stressreaksjoner

 

STRESSMESTRINGSTEKNIKKER

Stressmestringsteknikker er spesifikke teknikker og metoder som kan brukes for å redusere stressreaksjoner. En stressmestringsteknikk kan være å drive med aktiviteter du liker. Avslapningsøvelser kan også være en stressmestringsteknikk. Ulike former for sosial støtte kan også virke dempende på stressreaksjoner.     

SE OGSÅ: fysiologiske stressresponser, psykiske stressresponser, kognitive stressreaksjoner, atferdsmessige stressreaksjoner, sosial støtte

 

SOSIAL STØTTE

Sosial støtte kan virke dempende på stressreaksjoner. Sosial støtte innebærer at du oppfatter at du mottar eller opplever noe positivt i kontakt med andre mennesker. Sosial støtte kan være emosjonell, praktisk eller informasjonell.

SE OGSÅ: stressmestringsteknikker, emosjonell sosial støtte, praktisk sosial støtte, informasjonell sosial støtte, kompaniskap, bufferhypotesen

 

EMOSJONELL SOSIAL STØTTE

Emosjonell sosial støtte er en form for sosial støtte som kan virke dempende på stressreaksjoner. Emosjonell sosial støtte innebærer at du av andre blir møtt med sympati, forståelse, aksept og omsorg.  

SE OGSÅ: stressmestringsteknikker, sosial støtte, praktisk sosial støtte, informasjonell sosial støtte, kompaniskap

 

PRAKTISK SOSIAL STØTTE

Praktisk sosial støtte er en form for sosial støtte som kan virke dempende på stressreaksjoner. Praktisk sosial støtte spenner fra å få hjelp til å løse praktiske oppgaver til å motta penger til å dekke ulike materielle behov.

SE OGSÅ: stressmestringsteknikker, sosial støtte, emosjonell sosial støtte, informasjonell sosial støtte, kompaniskap

 

INFORMASJONELL SOSIAL STØTTE

Informasjonell sosial støtte er en form for sosial støtte som kan virke dempende på stressreaksjoner. Informasjonell sosial støtte omfatter råd, veiledning og å motta annen informasjon som er nyttig for å dempe en stressreaksjon.         

SE OGSÅ: stressmestringsteknikker, sosial støtte, emosjonell sosial støtte, praktisk sosial støtte, kompaniskap

 

KOMPANISKAP

Kompaniskap er en form for sosial støtte som kan virke dempende på stressreaksjoner. Kompaniskap bidrar til at du får en følelse av tilhørighet med andre, typisk ved at du tilbringer tid sammen med andre eller gjør aktiviteter sammen med dem.          

SE OGSÅ: stressmestringsteknikker, sosial støtte, emosjonell sosial støtte, praktisk sosial støtte, informasjonell sosial støtte

 

BUFFERHYPOTESEN       

Bufferhypotesen er en forklaring på hvordan sosial støtte virker. Bufferhypotesen handler om at sosial støtte først og fremst virker som en bremse eller buffer mot stressorer.            

SE OGSÅ: stressorer, stressmestringsteknikker, sosial støtte