Kapittel 8

Begrepsoversikt

Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Hukommelse. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.

TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.

HUKOMMELSE

Hukommelse er en prosess som handler om å lagre inntrykk fra sansene og senere hente informasjonen frem igjen fra minnelageret.  

SE OGSÅ: innkoding, lagring, gjenhenting, sensorisk minne, korttidsminne, langtidsminne, glemsel

 

BESPARELSE VED RELÆRING

Besparelse ved relæring handler om at relæring av informasjon går raskere enn å lære noe for første gang. Det var Hermann Ebbinghaus som først gjorde studier av besparelse.   

SE OGSÅ: glemselskurve, læring, Hermann Ebbinghaus

 

INNKODING

Innkoding handler om at informasjon som oppfattes av sansene dine, overføres til en form som gjør at informasjonen kan lagres i hjernen.     

SE OGSÅ: lagring

LAGRING

Lagring betyr at informasjon oppbevares i hjernen utover den tiden du er direkte eksponert for informasjonen.              

SE OGSÅ: hukommelse

 

GJENHENTING

Gjenhenting handler om at informasjon hentes fra hukommelseslagre, oftest fra langtidsminnet. Gjenhenting deles inn i en aktiv form, gjenkalling og gjenkjenning.

SE OGSÅ: gjenkalling, gjenkjenning

 

GJENKALLING

Gjenkalling er en form for gjenhenting der du aktivt henter ut informasjon fra hukommelseslagre.

SE OGSÅ: gjenhenting, gjenkjenning

 

GJENKJENNING

Gjenkjenning er en form for gjenhenting der du presenteres for informasjon eller stimuli og blir bedt om å vurdere om du har blitt eksponert for denne informasjonen tidligere.           

SE OGSÅ: gjenhenting, gjenkalling

TRESTADIEMODELLEN

trestadiemodellen er en modell for hvordan hukommelsen fungerer. Informasjon vil først lagres i det sensoriske minnet. Informasjon du retter oppmerksomheten mot, vil deretter overføres til korttidsminnet (også kalt arbeidsminnet). Informasjon som er bearbeidet i korttidsminnet, vil til sist overføres til langtidsminnet. Trestadiemodellen kalles også for trelagermodellen.    

SE OGSÅ: hukommelse, trelagermodellen, sensorisk minne, korttidsminnet, langtidsminnet

 

TRELAGERMODELLEN

Trelagermodellen er en modell for hvordan hukommelsen fungerer. Informasjon vil først lagres i det sensoriske minnet. Informasjon du retter oppmerksomheten mot, vil deretter overføres til korttidsminnet (også kalt arbeidsminnet). Informasjon som er bearbeidet i korttidsminnet, vil til sist overføres til langtidsminnet. Trelagermodellen kalles også for trestadiemodellen.    

SE OGSÅ: hukommelse, trestadiemodellen, sensorisk minne, korttidsminnet, langtidsminnet

 

SENSORISK MINNE

Sensorisk minne er et hukommelseslager for sanseinntrykk. Det finnes unike sensoriske minner for syns-, hørsels- og berøringssansen: ikonisk, ekkoisk og haptisk minne. Sensorisk minne er ett av tre hukommelseslagre i trestadiemodellen.

SE OGSÅ: hukommelse, trestadiemodellen, korttidsminnet, langtidsminnet, ikonisk minne, ekkoisk minne, haptisk minne

 

KORTTIDSMINNET

Korttidsminnet er et hukommelseslager der du behandler informasjon fra sensorisk minne. I korttidsminnet lagres informasjonen som du retter oppmerksomheten mot. Korttidsminnet har lav kapasitet og kort holdbarhet hvis ikke informasjonen repeteres. Korttidsminnet er ett av tre hukommelseslagre i trestadiemodellen. Korttidsminnet kalles også arbeidsminnet.     

SE OGSÅ: hukommelse, trestadiemodellen, sensorisk minne, arbeidsminnet, langtidsminnet, magisk tall

 

LANGTIDSMINNET

Langtidsminnet er et hukommelseslager der du lagrer bearbeidet informasjon som kommer fra korttidsminnet. Langtidsminnet har trolig uendelig kapasitet, og informasjon som er lagret her, vil kunne være lagret livet ut. Langtidsminnet er ett av tre hukommelseslagre i trestadiemodellen.

SE OGSÅ: hukommelse, trestadiemodellen, sensorisk minne, korttidsminnet

 

ARBEIDSMINNET            

Arbeidsminnet er et hukommelseslager der du behandler informasjon fra sensorisk minne. I arbeidsminnet lagres informasjonen som du retter oppmerksomheten mot. Arbeidsminnet har lav kapasitet og kort holdbarhet hvis ikke informasjonen repeteres. Arbeidsminnet er ett av tre hukommelseslagre i trestadiemodellen. Arbeidsminnet kalles også korttidsminnet.    

SE OGSÅ: hukommelse, trestadiemodellen, sensorisk minne, korttidsminnet, langtidsminnet, magisk tall

 

IKONISK MINNE

Ikonisk minne er et unikt sensorisk minne for synssansen.          

SE OGSÅ: hukommelse, sensorisk minne, ekkoisk minne, haptisk minne

 

EKKOISK MINNE

Ekkoisk minne er et unikt sensorisk minne for hørselssansen.   

SE OGSÅ: hukommelse, sensorisk minne, ikonisk minne, haptisk minne

 

HAPTISK MINNE

Haptisk minne er et unikt sensorisk minne for berøringssansen.

SE OGSÅ: hukommelse, sensorisk minne, ikonisk minne, ekkoisk minne

 

MAGISK TALL

Det magiske tallet er et tall på størrelsen på arbeidsminnet. George A. Miller hevdet at arbeidsminnet har kapasitet til 7 ± 2 informasjonsenheter. Ved chunking kan du øke informasjonsmengden i en informasjonsenhet.    

SE OGSÅ: arbeidsminnet, chunking, George A. Miller

 

CHUNCKING

Chuncking er sammenslåing av informasjon. Ved chunking kan du øke mengden informasjon i en informasjonsenhet. Mengden informasjon som kan holdes i arbeidsminnet på en gang, kan økes ved chunking.       

SE OGSÅ: arbeidsminnet, magisk tall, George A. Miller

 

SKISSEBLOKK    

Skisseblokken er én av fire komponenter i en modell av arbeidsminnet. I skisseblokken bearbeides visuell og romlig informasjon.    

SE OGSÅ: hukommelse, arbeidsminnet, lydløkken, episodisk buffer, sentral eksekutiv

 

LYDLØKKEN

Lydløkken er én av fire komponenter i en modell av arbeidsminnet. Lydløkken har to deler, et lydlager og et repeteringssystem som gjentar lyder.   

SE OGSÅ: hukommelse, arbeidsminnet, skisseblokk, episodisk buffer, sentral eksekutiv

 

LYDLAGER

Lydlager er en av de to delene i lydløkken. Lydløkken er én av fire komponenter i en modell av arbeidsminnet. Den andre delen av lydløkken er et repeteringssystem som gjentar lyder.

SE OGSÅ: lydløkken, repeteringssystem

 

REPETERINGSSYSTEM

Repeteringssystemet er en av de to delene i lydløkken. Repeteringssystemet gjentar lyder. Lydløkken er én av fire komponenter i en modell av arbeidsminnet. Den andre delen av lydløkken er lydlageret.

SE OGSÅ: lydløkken, lydlager

 

EPISODISK BUFFER

Episodisk buffer er én av fire komponenter i en modell av arbeidsminnet. Den episodiske bufferen bearbeider og integrerer informasjon fra skisseblokken og lydløkken.

SE OGSÅ: hukommelse, arbeidsminnet, skisseblokk, lydløkken, sentral eksekutiv

 

SENTRAL EKSEKUTIV

Sentral eksekutiv er én av fire komponenter i en modell av arbeidsminnet. Sentral eksekutiv regnes som sjefskomponenten i arbeidsminnet siden den styrer og dirigerer oppmerksomheten mellom de tre andre komponentene og integrerer informasjon i episodisk buffer.     

SE OGSÅ: hukommelse, arbeidsminnet, skisseblokk, lydløkken, episodisk buffer

 

SERIEPOSISJONSEFFEKTEN

Serieposisjonseffekten handler om at du vil kunne gjengi best de første og de siste ordene på en lang liste med ord du har blitt bedt om å memorere. De første ordene på listen kan gjengis ganske godt på grunn av tidlig-effekten. De siste ordene kan gjengis ganske godt på grunn av nylighetseffekten.

SE OGSÅ: tidlig-effekten, nylighetseffekten

 

TIDLIG-EFFEKTEN

Tidlig-effekten (primacy-effekten) handler om at du kan gjengi ganske godt de første ordene på en liste som du er bedt om å memorere. De første ordene på listen antas å ha blitt overført til langtidsminnet.     

SE OGSÅ: serieposisjonseffekten, nylighetseffekten, langtidsminnet

 

NYLIGHETSEFFEKTEN

Nylighetseffekten (recency-effekten) handler om at du kan gjengi ganske godt de siste ordene på en liste som du er bedt om å memorere. De siste ordene på listen antas å fremdeles være aktive i arbeidsminnet.

SE OGSÅ: serieposisjonseffekten, tidlig-effekten, arbeidsminnet

 

DEKLARATIVT MINNE

Deklarativt minne er ett av to typer langtidsminne. Det deklarative minnet kan igjen deles i to: episodisk minne som lagrer opplevelser, og semantisk minne som lagrer faktainformasjon. Den andre typen langtidsminne er det prosedurale minnet.     

SE OGSÅ: langtidsminnet, deklarativt minne, proseduralt minne, episodisk minne, semantisk minne

 

PROSEDURALT MINNE

Det prosedurale minnet er ett av to typer langtidsminne. Det prosedurale minnet lagrer motoriske og kognitive ferdigheter. Når du sykler eller svømmer, henter du informasjon fra dette minnet. Den andre typen langtidsminne er det deklarative minnet.

SE OGSÅ: langtidsminnet, deklarativt minne

 

EPISODISK MINNE

Episodisk minne er en av to deler av det deklarative minnet, som igjen er en av to typer langtidsminne. Episodisk minne lagrer personlig opplevde hendelser. Spørsmålet «Hva gjorde du i helgen som var?» vil typisk aktivere det episodiske minnet.        

SE OGSÅ: langtidsminnet, deklarativt minne, semantisk minne

 

SEMANTISK MINNE

Semantisk minne er en av to deler av det deklarative minnet, som igjen er en av to typer langtidsminne. Semantisk minne lagrer rene faktaopplysninger. Spørsmålet «Hva er hovedstaden i Frankrike?» vil typisk aktivere det semantiske minnet.

SE OGSÅ: langtidsminnet, deklarativt minne, episodisk minne

 

OPPRETTHOLDENDE GJENTAKELSE           

Opprettholdende gjentakelse (maintenance rehearsal) er en form for bearbeiding og innkoding av informasjon. Opprettholdende gjentakelse er passivt å gjenta informasjon om og om igjen. Opprettholdende gjentakelse gir ikke like dyp innkoding som elaborativ gjentakelse.

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, elaborativ gjentakelse

 

ELABORATIV GJENTAKELSE

Elaborativ gjentakelse er en form for bearbeiding og innkoding av informasjon. Elaborativ gjentakelse er aktivt å bearbeide informasjon, for eksempel ved å knytte informasjonen til noe personlig eller ved å stille spørsmål om betydningen av informasjonen. Elaborativ gjentakelse gir dypere innkoding enn opprettholdende gjentakelse.

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, opprettholdende gjentakelse

 

DISTINKTHETSEFFEKTEN

Distinkthetseffekten handler om at ord som skiller seg ut i en liste, innkodes bedre enn de andre.

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding

 

PROSESSERINGSNIVÅMODELLEN

Prosesseringsnivåmodellen handler om at jo dypere du bearbeider informasjon, jo bedre blir den innkodet. I prosesseringsnivåmodellen skilles det mellom tre typer innkoding: strukturell, fonologisk og semantisk.              

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, strukturell innkoding, fonologisk innkoding, semantisk innkoding

 

STRUKTURELL INNKODING

Strukturell innkoding er en av tre typer innkoding i prosesseringsnivåmodellen. Strukturell innkoding handler om visuell prosessering.

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, prosesseringsnivåmodellen, fonologisk innkoding, semantisk innkoding

 

FONOLOGISK INNKODING

Fonologisk innkoding er en av tre typer innkoding i prosesseringsnivåmodellen. Fonologisk innkoding handler om prosessering av lydegenskaper.

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, prosesseringsnivåmodellen, strukturell innkoding, semantisk innkoding

 

SEMANTISK INNKODING

Semantisk innkoding er en av tre typer innkoding i prosesseringsnivåmodellen. Semantisk innkoding handler om prosessering av meningsinnhold.            

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, prosesseringsnivåmodellen, strukturell innkoding, fonologisk innkoding

 

TOKODETEORIEN

Tokodeteorien handler om innkoding av informasjon. Tokodeteorien innebærer at dersom du innkoder informasjon både verbalt og visuelt, vil informasjonen lettere kunne gjenhentes.

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, handlingseffekten

 

HANDLINGSEFFEKTEN

Handlingseffekten er en utvidelse av tokodeteorien og handler om innkoding av informasjon. Handlingseffekten handler om at dersom du innkoder informasjon både verbalt og visuelt, og dessuten utfører en relevant handling, vil informasjonen lettere kunne gjenhentes.

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, tokodeteorien

 

MNEMONIKKER

Mnemonikker er en teknikk for å innkode informasjon best mulig. Loci-metoden er en mnemonikk.

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, tokodeteorien, handlingseffekten, loci-metoden

 

MNEMOTEKNIKKER

Mnemoteknikk er en teknikk for å innkode informasjon best mulig. Loci-metoden er en mnemoteknikk.             

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, tokodeteorien, handlingseffekten, loci-metoden

 

LOCI-METODEN

Loci-metoden er en spesiell mnemonikk, en teknikk for å innkode informasjon best mulig. Loci-metoden innebærer at du ser for deg en veistrekning du kjenner godt. Så ser du for deg at du plasserer ord eller gjenstander du skal huske, på bestemte steder (loci) langs veien og forsøker å lage en forbindelse mellom stedet og informasjon du ønsker å innkode.            

SE OGSÅ: langtidsminnet, innkoding, mnemonikker

 

SEMANTISK NETTVERKSMODELL

Den semantiske nettverksmodellen er en modell for hvordan hukommelsen er bygget opp. Den semantiske nettverksmodellen handler om at hukommelsen fungerer som et nettverk, med forbindelser mellom enheter med informasjon, såkalte noder.       

SE OGSÅ: hukommelse, noder, nevrale nettverksmodeller, parallell distribuert prosesseringsmodell

 

NODER

En node er et sted der informasjon er lagret. Nodene er forbundet med hverandre i et nettverk.

SE OGSÅ: hukommelse, semantisk nettverksmodell, nevrale nettverksmodeller

 

NEVRALE NETTVERKSMODELLER

Nevrale nettverksmodeller er modeller for hvordan hukommelsen er bygget opp. Nevrale nettverksmodeller er basert på hvordan hjernecellen fungerer. Informasjon er ikke lagret i en enkelt node, men som et mønster av aktivitet i mange noder samtidig. Mange og spesifikke noder må dermed være aktivert samtidig for at en enhet med informasjon skal bli aktivert.

SE OGSÅ: hukommelse, noder, semantisk nettverksmodell, nervecelle, parallell distribuert prosesseringsmodell

 

PARALLELL DISTRIBUERT PROSESSERINGSMODELL

Parallell distribuert prosesseringsmodell er en modell for hvordan hukommelsen er bygget opp. I parallell distribuert prosesseringsmodell vil hukommelsen utvikles og endres ved at forbindelser mellom hjerneceller endres.         

SE OGSÅ: hukommelse, noder, semantisk nettverksmodell, nervecelle, nevrale nettverksmodeller, langtidspotentiering

 

LANGTIDSPOTENTIERING

Langtidspotentiering er varige endringer i kommunikasjonen mellom nerveceller. Langtidspotentiering gjør at det skal mindre til enn før for at nerveceller skal påvirke hverandre.

SE OGSÅ: nervecelle, parallell distribuert prosesseringsmodell

 

ENKODERINGSSPESIFISITETSPRINSIPPET

Enkoderingsspesifisitetsprinsippet handler om at du lettest vil kunne gjenhente informasjon hvis de samme holdepunktene (som fysisk sted eller tilstand) er til stede ved gjenhenting som ved innkoding.

SE OGSÅ: gjenhenting, kontekstavhengig hukommelse, tilstandsspesifikk hukommelse, humør-kongruent hukommelse

 

KONTEKSTAVHENGIG HUKOMMELSE

Kontekstavhengig hukommelse er når gjenkalling er avhengig av, eller forbedres ved, en bestemt kontekst. Kontekstavhengig hukommelse er et eksempel på prinsippet om innkodingsspesifisitet.

SE OGSÅ: gjenhenting, prinsippet om innkodingsspesifisitet, tilstandsspesifikk hukommelse, humør-kongruent hukommelse

 

TILSTANDSSPESIFIKK HUKOMMELSE

Tilstandsspesifikk hukommelse er et eksempel på prinsippet om innkodingsspesifisitet. Tilstandsspesifikk hukommelse er når du lettere gjenkaller informasjon i samme tilstand, for eksempel under ruspåvirkning, som da du innkodet informasjonen.

SE OGSÅ: gjenhenting, prinsippet om innkodingsspesifisitet, kontekstavhengig hukommelse, humør-kongruent hukommelse

 

HUMØR-KONGRUENT HUKOMMELSE

Humør-kongruent hukommelse er at du lettere gjenkaller triste ting når du er trist, og positive ting når du er glad.

SE OGSÅ: gjenhenting, prinsippet om innkodingsspesifisitet, kontekstavhengig hukommelse, tilstandsspesifikk hukommelse

 

GLEMSEL

Glemsel er å ikke kunne gjenhente informasjon som tidligere er innkodet i langtidsminnet. Glemsel kan skyldes innkodingsfeil, forvitring eller interferens.         

SE OGSÅ: hukommelse, gjenhenting, innkoding, forvitringsteorien, interferensteorien, motivert glemsel, amnesi, demens

 

INNKODINGSFEIL

Innkodingsfeil er en forklaring på glemsel. Innkodingsfeil er når informasjonen aldri ble innkodet i utgangspunktet, og aldri ble lagret i minnet ditt.      

SE OGSÅ: glemsel, innkoding, forvitringsteorien, interferensteorien

FORVITRINGSTEORIEN

Forvitringsteorien er en teori om glemsel. Forvitringsteorien handler om at hukommelsen blir gradvis svekket etter som tiden går.  

SE OGSÅ: glemsel, innkodingsfeil, interferensteorien

 

INTERFERENSTEORIEN

Interferensteorien er en teori om glemsel. Interferensteorien innebærer at ny informasjon forstyrrer eller interfererer med annen informasjon. Når ny informasjon innkodes, kan den interferere med lagret informasjon på to måter: ved proaktiv interferens eller retroaktiv glemsel.     

SE OGSÅ: glemsel, innkodingsfeil, forvitringsteorien, feilinformasjonseffekten, proaktiv interferens, retroaktiv glemsel

 

PROAKTIV INTERFERENS

Proaktiv interferens er en forklaring på glemsel. Proaktiv interferens innebærer at det du har innkodet først, forstyrrer lagring og dermed skaper glemsel for informasjon du innkoder senere. Proaktiv interferens er motsatt av retroaktiv glemsel.             

SE OGSÅ: glemsel, innkoding, interferensteorien, retroaktiv glemsel

 

RETROAKTIV GLEMSEL

Retroaktiv glemsel er en forklaring på glemsel. Retroaktiv glemsel handler om at det du har lært på et senere tidspunkt, forstyrrer lagring og skaper glemsel for ting du tidligere har innkodet. Retroaktiv glemsel er motsatt av proaktiv interferens.    

SE OGSÅ: glemsel, innkoding, interferensteorien, proaktiv interferens

 

MOTIVERT GLEMSEL

Motivert glemsel er en teori om glemsel. Sigmund Freud mente at du er motivert for å glemme uakseptable egne handlinger eller impulser eller ubehagelige opplevelser. Teorien har lite støtte.

SE OGSÅ: glemsel

 

AMNESI

Amnesi betyr fravær av minne. Når glemsel er gjennomtrengende og systematisk, kalles det amnesi. Ved visse typer skader kan det oppstå retrograd amnesi eller anterograd amnesi.           

SE OGSÅ: glemsel, retrograd amnesi, anterograd amnesi

 

RETROGRAD AMNESI

Retrograd amnesi er glemsel for ting som skjedde før en skade.

SE OGSÅ: amnesi, anterograd amnesi

 

ANTEROGRAD AMNESI

Anterograd amnesi er glemsel for ting som skjedde etter en skade.           

SE OGSÅ: amnesi, retrograd amnesi

 

DEMENS

Demens er en fellesbetegnelse for sykdommer som er kjennetegnet av glemsel, men også redusert dømmekraft og forvirring.          

SE OGSÅ: glemsel, Alzheimers sykdom

 

ALZHEIMERS SYKDOM

Alzheimers sykdom er den mest kjente formen for demens. Alzheimers sykdom innebærer opphopning av proteiner, kalt senile plakk, mellom hjernecellene.              

SE OGSÅ: demens, senile plakk

 

SENILE PLAKK

Senile plakk er opphopning av proteiner mellom hjernecellene. Senile plakk ødelegger hjernecellene og er et kjennetegn ved Alzheimers sykdom.     

SE OGSÅ: Alzheimers sykdom

 

TAU

Tau er et protein som danner floker av tynne tråder inni nervecellene. De tynne trådene kalles nevrofibriller. Tau ødelegger hjernecellene og er et kjennetegn ved Alzheimers sykdom.

SE OGSÅ: Alzheimers sykdom

 

INFANTIL AMNESI

Infantil amnesi er glemsel for hendelser som inntraff før du var 3–4 år. 

SE OGSÅ: glemsel, amnesi

 

ROSENRØD SKJEVHET

Den rosenrøde skjevheten handler om at du ofte gjenkaller positive minner best over tid, og at du også endrer på innholdet slik at du gjenkaller informasjon som mer positiv enn det du faktisk var eksponert for.             

SE OGSÅ: glemsel, gjenkalling

 

VITNEPSYKOLOGI

Vitnepsykologi er området av psykologien som befatter seg med hva som kan påvirke vitners atferd og hukommelse.

SE OGSÅ: hukommelse, glemsel, feilinformasjonseffekten, kildeforvirring, falske minner, rettspsykologi

 

FEILINFORMASJONSEFFEKTEN

Feilinformasjonseffekten handler om at minner kan fordreies eller konstrueres av annen informasjon som tilføres senere.

SE OGSÅ: hukommelse, vitnepsykologi, interferensteorien

 

KILDEFORVIRRING

Kildeforvirring handler om at du gjenkjenner informasjon, men tar feil av hvor informasjonen stammer fra.       

SE OGSÅ: hukommelse, gjenkjenning

 

FALSKE MINNER

Falske minner er minner om noe som aldri har skjedd. Falske minner kan skapes med gjentatte ledende spørsmål og antydninger om hva som har hendt.      

SE OGSÅ: hukommelse, vitnepsykologi