Kapittel 10

Begrepsoversikt

Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Rusmidler og hjernen. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.

TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.

RUSMIDLER

Rusmidler er stoffer som gir merkbare endringer i atferd eller mental funksjon. Alkohol, nikotin og ulike hallusinogener er rusmidler. Bruk av rusmidler kan gi avhengighet. Ungdom er spesielt utsatt for å utvikle avhengighet.    

SE OGSÅ: psykoaktive stoffer, alkohol, hallusinogener, avhengighet

PSYKOAKTVE STOFFER

Psykoaktive stoffer er kjemiske substanser som i hovedsak virker på det sentrale nervesystemet ved å endre hjernefunksjon. Psykoaktive stoffer gir forbigående forandringer i måter å tenke på, persepsjon, humør, bevissthet og atferd. Stoffene omtales som rusmidler hvis de gir merkbare endringer i atferd eller mental funksjon.  

SE OGSÅ: sentralt nervesystem, rusmidler, atferd

FOKUS OG OPPMERKSOMHET

Fokus og oppmerksomhet er ett av seks typiske kjennetegn på avhengighet. Fokus og oppmerksomhet går ut på å rette all sin oppmerksomhet mot og prioritere et rusmiddel eller en aktivitet.   

SE OGSÅ: rusmidler, avhengighet, humørendring, toleranse, abstinenssymptomer, konflikt, tilbakefall

HUMØRENDRING

Humørendring er ett av seks typiske kjennetegn på avhengighet. Humøret løftes ofte ved inntak av rusmidler. Noen rusmiddelavhengige bruker rusmidler for å unnslippe en negativ livssituasjon eller negative følelser.     

SE OGSÅ: rusmidler, avhengighet, fokus og oppmerksomhet, toleranse, abstinenssymptomer, konflikt, tilbakefall

TOLERANSE

Toleranse er ett av seks typiske kjennetegn på avhengighet. Toleranse innebærer at samme mengde av rusmiddelet over tid gir svakere effekt. Toleranse fører dermed til et høyere inntak.

SE OGSÅ: rusmidler, avhengighet, fokus og oppmerksomhet, humørendring, abstinenssymptomer, konflikt, tilbakefall, metabolsk toleranse, funksjonell toleranse, atferdstoleranse, betinget toleranse

ABSTINESNSSYMPTOMER          

Abstinenssymptomer er ett av seks typiske kjennetegn på avhengighet. Abstinenssymptomene er som regel ubehagelige og oftest motsatt av rusmiddelets effekter. Symptomene kommer som konsekvens av lavt eller ingen inntak av rusmiddelet. 

SE OGSÅ: rusmidler, avhengighet, fokus og oppmerksomhet, humørendring, toleranse, konflikt, tilbakefall

KONFLIKT          

Konflikt er ett av seks typiske kjennetegn på avhengighet. Bruken av rusmiddelet skaper vansker i rusmisbrukerens liv, for eksempel i relasjoner til andre, på skole og jobb.     

SE OGSÅ: rusmidler, avhengighet, fokus og oppmerksomhet, humørendring, toleranse, abstinenssymptomer, tilbakefall

TILBAKEFALL     

Tilbakefall er ett av seks typiske kjennetegn på avhengighet. Tilbakefall er når en tidligere rusmisbruker begynner med rusmiddelet igjen med samme alvorlighetsgrad.              

SE OGSÅ: rusmidler, avhengighet, fokus og oppmerksomhet, humørendring, toleranse, abstinenssymptomer, konflikt

FYSISK AVHENGIGHET-TEORIEN

Fysisk avhengighet-teorien er en teori som forklarer utvikling av avhengighet. Fysisk avhengighet-teorien legger vekt på toleranseutvikling: Ved gjentatt bruk av rusmiddelet får det mindre effekt enn før. Mer av middelet må tas for å oppnå samme effekt som før.

SE OGSÅ: rusmiddel, avhengighet, toleranse, metabolsk toleranse, funksjonell toleranse, atferdstoleranse, betinget toleranse

METABOLSK TOLERANSE

Metabolsk toleranse innebærer at mindre av stoffet enn før når frem til hjernen der det virker som et rusmiddel. Gjentatt bruk av noen rusmidler kan øke kroppens produksjon av enzymer som bryter ned rusmiddelet før det når hjernen.             

SE OGSÅ: fysisk avhengighet-teorien, toleranse, funksjonell toleranse, atferdstoleranse, betinget toleranse

FUNKSJONELL TOLERANSE

Funksjonell toleranse innebærer at hjernen tilpasser seg gjentatte påvirkninger av et rusmiddel. Funksjonell toleranse gjør at hjernen reduserer og endrer reseptorer på hjernecellene. Hjernen reduserer også nervecellens respons på at rusmiddelet fester seg på dens reseptorer. Funksjonell toleranse er trolig den viktigste toleransemekanismen.

SE OGSÅ: fysisk avhengighet-teorien, toleranse, metabolsk toleranse, atferdstoleranse, betinget toleranse

ATDERDSTOLERANSE

Atferdstoleranse innebærer at du blir vant til å være ruspåvirket på en slik måte at rusmiddelet i mindre grad enn før endrer atferden din.     

SE OGSÅ: fysisk avhengighet-teorien, toleranse, metabolsk toleranse, funksjonell toleranse, betinget toleranse

BETINGET TOLERANSE

Betinget toleranse innebærer at hjernen aktivt motsetter seg effekten av et rusmiddel for å bevare likevekt/homeostase. Hjernen gjør dette ved å sette i gang motsatte prosesser eller opponentprosesser når du blir eksponert for stimuli som den assosierer med rusmiddelet. Slike opponentprosesser settes for eksempel i gang når en sprøytenarkoman drar frem sprøyten. 

SE OGSÅ: fysisk avhengighet-teorien, toleranse, metabolsk toleranse, funksjonell toleranse, atferdstoleranse

POSITIV BELØNNING-TEORIEN

Positiv belønning-teorien er en teori som forklarer utvikling av avhengighet. Positiv belønning-teorien går ut på at den viktigste faktoren bak avhengighet er den positive/euforiske effekten rusmiddelet har.

SE OGSÅ: avhengighet, fysisk avhengighet-teorien, incentiv-sensitiseringsteorien

INCENTIV-SENSITISERINGSTEORIEN

Incentiv-sensitiseringsteorien er en teori som forklarer utvikling av avhengighet. Incentiv-sensitiseringsteorien går ut på at ved gjentatt bruk av rusmiddelet øker de positive forventningene til effekten av rusmiddelet. Mange rusavhengige forteller at de har et veldig sterkt sug eller positiv forventning til effekten av rusmiddelet, men at selve rusopplevelsen de har etter å ha inntatt rusmiddelet, ofte er mye svakere enn forventningen på forhånd.          

SE OGSÅ: avhengighet, fysisk avhengighet-teorien, positiv belønning-teorien

HJERNENS BELØNNINGSSYSTEM

Hjernens belønningssystem er utviklet for at vi mennesker skal være motiverte for å utføre handlinger som gir oss glede eller eufori som det også kalles. Hjernens belønningssystem består av nucleus accumbens, det ventrale tegmentale området og en nervebane mellom de to områdene, den mesolimbiske dopaminerge banen.            

SE OGSÅ: nucleus accumbens, ventrale tegmentale området, den mesolimbiske dopaminerge banen

NUCLEUS ACCUMBENS

Nucleus accumbens er en sentral del av hjernens belønningssystem.     

SE OGSÅ: hjernens belønningssystem, det ventrale tegmentale området, den mesolimbiske dopaminerge banen

DET VENTRALE TEGMENTALE OMRÅDET

Det ventrale tegmentale området er en sentral del av hjernens belønningssystem.        

SE OGSÅ: hjernens belønningssystem, nucleus accumbens, den mesolimbiske dopaminerge banen

DEN MESOLIMBISKE DOPAMINERGE BANEN

Den mesolimbiske dopaminerge banen er en sentral del av hjernens belønningssystem. Den mesolimbiske dopaminerge banen er en nervebane som går fra det ventrale tegmentale området til nucleus accumbens.       

SE OGSÅ: hjernens belønningssystem, nucleus accumbens, det ventrale tegmentale området

FORELDREMONITORERING

Foreldremonitorering går ut på at foreldre er bevisste på hva barna deres gjør, og hvem de er sammen med. Høyere grad av foreldremonitorering fører til mindre sannsynlighet for rusmiddelproblemer.   

SEOGSÅ: avhengighet

ALKOHOL

Alkohol er et rusmiddel som virker på mange reseptorsystem i hjernen. Alkohol etterlikner blant annet GABA, en nevrotransmitter med dempende effekt. Inntak gir en sløvende og angstdempende effekt i tillegg til eufori. Forvirring, svekket koordineringsevne og svekket vurderingsevne er vanlig, særlig ved høyt inntak. Impulskontrollen blir nedsatt. Ved langvarig bruk kan det oppstå hjerneskade, i alvorlige tilfeller demens.       

SE OGSÅ: rusmidler, nevrotransmittere, demens

SEDATIVER        

Sedativer er en fellesbetegnelse for midler som har angstdempende og søvnfremmende effekter. Den mest vanlige formen for sedativer som brukes til rusformål, er benzodiazepiner.       

SSE OGSÅ: rusmidler

BENZODIAZEPINER

Benzodiazepiner er et sedativ som brukes som rusmiddel. Benzodiazepiner etterlikner blant annet GABA, en nevrotransmitter med dempende effekt. Benzodiazepiner er kjent under merkenavn som Stesolid, Valium og Vival. Benzodiazepiner har en sløvende og angstdempende virkning og gir i seg selv sjelden sterk eufori.         

SE OGSÅ: rusmidler, nevrotransmittere

STIMULANTIA

Stimulantia er en fellesbetegnelse for midler som gir økt våkenhet, selvtillit og motivasjon. Motorisk aktivitet øker ofte. Abstinenssymptomer er nedstemthet. Blant stimulantia finner du rusmidler som amfetamin, kokain og crack.        

SE OGSÅ: rusmidler, amfetamin, kokain, crack, ecstasy

AMFETAMIN

Amfetamin er en type stimulantia som brukes som rusmiddel. Amfetamin etterlikner nevrotransmittere som dopamin, noradrenalin og serotonin. Amfetamin gir økt våkenhet, selvtillit og motivasjon. Motorisk aktivitet øker ofte. Abstinenssymptomer er nedstemthet. Langvarig bruk kan trolig gi skade på hjernens belønningssystem. Amfetamin kan utløse psykoser.     

SE OGSÅ: rusmidler, nevrotransmittere, psykose, hjernens belønningssystem

KOKAIN

Kokain er en type stimulantia som brukes som rusmiddel. Kokain etterlikner først og fremst effekten av dopamin og i noe mindre grad noradrenalin og serotonin. Kokain gir økt våkenhet, selvtillit og motivasjon. Motorisk aktivitet øker ofte. Abstinenssymptomer er nedstemthet. Langvarig bruk kan trolig gi skade på hjernens belønningssystem.  

SE OGSÅ; rusmidler, nevrotransmittere, stimulantia, amfetamin, crack

CRACK 

Crack er en type stimulantia som brukes som rusmiddel. Crack etterlikner først og fremst effekten av dopamin og i noe mindre grad noradrenalin og serotonin. Crack gir økt våkenhet, selvtillit og motivasjon. Motorisk aktivitet øker ofte. Abstinenssymptomer er nedstemthet. Langvarig bruk kan trolig gi skade på hjernens belønningssystem.             

SE OGSÅ: rusmidler, nevrotransmittere, stimulantia, amfetamin, kokain

OPIATER

Opiater er en fellesbetegnelse på rusmidler som etterlikner hjernens naturlige endorfiner. Stoffene gir sterk smertedemping og forårsaker også eufori, gjerne i form av en varmefølelse som brer seg i kroppen. Risikoen for dødelig overdose er høy.            

SE OGSÅ: rusmidler, endorfiner

CANNABIS         

Cannabis er en fellesbetegnelse på stoffer som utvinnes fra cannabisplanten. Marihuana er tørkete planter, hasj er plantesaft fra blomsterskudd. Cannabis inneholder flere cannabinoider, hvorav delta-9-tetrahydrocannobinol (THC) er den viktigste med tanke på rus. THC etterlikner hjernens egne endocannabinoider. Ruseffekten består av en generell velbehagsfølelse. Cannabis kan også ha en viss hallusinogen effekt. Hyppig bruk kan gi psykose.              

SE OGSÅ: rusmidler, psykose, hallusinogener

ESCTASY

Ecstasy er et rusmiddel som noen ganger grupperes som stimulantia. Ecstasy har et virkestoff som heter 3,4-metylendioksymetamfetamin, gjerne forkortet MDMA. MDMA etterlikner særlig nevrotransmitteren serotonin, men virker også til en viss grad som en etterlikning av dopamin og noradrenalin. Inntak gjør brukeren tilfreds og rolig og gir euforifølelse. De fleste opplever at de blir empatiske og oppmerksomme mot andre under rusen. Langvarig bruk kan gi depresjon.

SE OGSÅ: rusmidler, stimulantia, nevrotransmittere

HALLUSINOGENER         

Hallusinogener er en fellesbetegnelse på rusmidler som gir sterkt endrete sanseinntrykk og opplevelser. Hallusinogener omtales derfor også som psykedelika. Det mest kjente hallusinogenet er lysergsyredietylamid eller LSD. LSD binder seg til reseptorer for serotonin og dopamin. Fleinsopp er et annet hallusinogen, men virkestoffet i fleinsopp etterlikner ikke dopamin.       

SE OGSÅ: rusmidler, psykoaktive stoffer, cannabis, LSD

LSD       

LSD (lysergsyredietylamid) er et hallusinogen som brukes som rusmiddel. LSD virker ved å binde seg til reseptorer for serotonin og dopamin. LSD-rus kan gi en opplevelse av å være i ett med verden. LSD-rus kan også gi hjerneaktivitet som likner hjerneaktiviteten under drøm og meditasjon. Du kan dermed oppfatte en rekke stimuli som ikke fysisk er til stede. LSD kan gi såkalte «bad trips», som er svært angstprovoserende opplevelser.     

SE OGSÅ: rusmidler, hallusinogener, psykoaktive stoffer

ANABOLE STEROIDER

Anabole steroider er kjemiske etterlikninger av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Anabole steroider brukes sjelden som et rusmiddel i seg selv, men tas primært for å bygge muskler. Inntak av anabole steroider ser ut til å kunne øke mengden serotonin og dopamin i hjernen. Noen kan utvikle avhengighet av anabole steroider siden de føler seg energifattige, nedstemte eller har redusert kjønnsdrift når bruken stopper. Langvarig bruk kan gi redusert impulskontroll og svekket kontroll av følelser.  

SE OGSÅ: rusmiddel, avhengighet, hormoner, kjønnshormoner, testosteron

Til kap. 9