Kapittel 7

Begrepsoversikt

Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Læring. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.

TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.

LÆRING

Læring er en relativt varig endring av atferd eller tilbøyelighet til atferd, som følge av en erfaring. Det er flere former for læring: habituering, sensitisering, klassisk betinging, operant betinging, observasjonslæring og innsiktslæring.          

SE OGSÅ: habituering, sensitisering, klassisk betinging, operant betinging, observasjonslæring, innsiktslæring

 

LATENT LÆRING              

Latent læring betyr at du kan lære noe uten at det endrer den ytre atferden der og da.

SE OGSÅ: læring

 

HABITUERING

Habituering er en form for læring som innebærer at du blir mer og mer tilvendt en stimulus som presenteres, og at du dermed reagerer svakere og svakere på den. Sensitisering er det motsatte av habituering.         

SE OGSÅ: læring, stimulus, sensitisering

 

SENSITISERING

Sensitisering er en form for læring som innebærer økende respons etter gjentatt eksponering for en stimulus. Sensitisering skjer typisk dersom stimulusen fremkaller en eller annen form for ubehagelig effekt eller økt aktivering av kropp eller hjerne. Sensitisering er det motsatte av habituering. Sensitisering kalles derfor også dishabituering.         

SE OGSÅ: læring, habituering, dishabituering

 

DISHABITUERING

Dishabituering eR det motsatte av habituering og kalles også for sensitisering. 

SE OGSÅ: læring, habituering, sensitisering

 

STIMULUS

En stimulus er en påvirkning som kan føre til en handling, kalt respons. Rødt lys i en fotgjengerovergang er en stimulus som kan få deg til å stoppe eller respondere.    

SE OGSÅ: læring, respons

 

RESPONS

En respons er en handling som er resultat av en påvirkning, kalt stimulus. Når du stopper foran en fotgjengerovergang, er det en handling som kan være resultat av en stimulus, rødt lys.          

SE OGSÅ: læring, stimulus

 

UBETINGET STIMULUS (US)

Ubetinget stimulus (US) er en stimulus som utløser en automatisk respons eller refleks, som kalles ubetinget respons (UR).    

SE OGSÅ: læring, klassisk betinging, stimulus, respons, ubetinget respons (UR)

 

UBETINGET RESPONS (UR)         

Ubetinget respons (UR) er en automatisk respons eller refleks. Ubetinget respons kan utløses automatisk av en ubetinget stimulus (US) eller av en nøytral stimulus kalt betinget stimulus (BS).

SE OGSÅ: læring, klassisk betinging, stimulus, respons, ubetinget stimulus (US), betinget stimulus (BS)

 

BETINGET STIMULUS (BS)           

Betinget stimulus (BS) er en stimulus som i utgangspunktet er nøytral. Den kan koples med en ubetinget stimulus (US) og utløse en betinget respons (BR).       

SE OGSÅ: læring, klassisk betinging, stimulus, respons, ubetinget stimulus (US), betinget respons (BR)

 

BETINGET RESPONS (BR)           

Betinget respons (BR) er en respons på en betinget stimulus (BS). Betinget respons vil i de aller fleste tilfeller være lik den ubetingete responsen (UR) som den betingete stimulusen (BS) er koplet til.

SE OGSÅ: læring, klassisk betinging, stimulus, respons, betinget stimulus (BS), ubetinget respons (UR)

 

HOMEOSTASE  

Homeostase er kroppens tendens til å opprettholde likevekt.   

SE OGSÅ: læring, klassisk betinging, stimulus, respons

 

MATAVERSJON

Mataversjon er aversjon eller avsky mot mat. Du kan utvikle mataversjon hvis du blir kvalm av noe du spiser.   

SE OGSÅ: læring, klassisk betinging

 

EKSTINKSJON

Ekstinksjon eller utslokking innebærer å avlære en betinget respons (BR).

SE OGSÅ: læring, betinget respons (BR), utslokking

 

UTSLOKKING

Utslokking eller ekstinksjon innebærer å avlære en betinget respons (BR).          

SE OGSÅ: læring, betinget respons (BR), ekstinksjon

 

REFLEKSLÆRING

Reflekslæring er en læringsform der du lærer å assosiere to stimuli sammen. Den ene stimulusen utløser en refleks eller automatisk respons. Reflekslæring er det samme som klassisk betinging.

SE OGSÅ: læring, klassisk betinging

 

KLASSISK BETINGING

Klassisk betinging er en læringsform der du lærer å assosiere to stimuli sammen. Den ene stimulusen utløser en refleks eller automatisk respons. Klassisk betinging kalles også for reflekslæring.

SE OGSÅ: læring, reflekslæring

 

KONSEKVENSLÆRING

Konsekvenslæring handler om å lære konsekvenser av frivillige handlinger. Konsekvenslæring er det samme som operant betinging.         

SE OGSÅ: læring, operant betinging

 

OPERANT BETINGING

Operant betinging handler om å lære konsekvenser av frivillige handlinger. Operant betinging kalles også for konsekvenslæring.        

SE OGSÅ: læring, konsekvenslæring

 

POSITIV FORSTERKER

En positiv forsterker er en belønning for en handling.    

SE OGSÅ; læring, operant betinging, negativ forsterker, straff av type I, straff av type II

 

NEGATIV FORSTERKER

En negativ forsterker er et ubehag som forsvinner etter at en handling er utført.             

SE OGSÅ: læring, operant betinging, positiv forsterker, straff av type I, straff av type II

 

STRAFF AV TYPE I            

Straff av type I er å tilføre et ubehag etter at en handling er utført.        

SE OGSÅ: læring, operant betinging, positiv forsterker, negativ forsterker, straff, straff av type II

 

STRAFF AV TYPE II            

Straff av type II er å fjerne en belønning etter at en handling er utført. 

SE OGSÅ; læring, operant betinging, positiv forsterker, negativ forsterker, straff, straff av type I

 

GENERALISERTE FORSTERKERE

Generaliserte forsterkere er forsterkere som kan byttes inn i mange ulike forsterkere. Penger er en generalisert forsterker.        

SE OGSÅ: læring, operant betinging, positiv forsterker, negativ forsterker

 

DISKRIMINATIVE STIMULI         

Diskriminative stimuli er stimuli som bare gir respons under bestemte omstendigheter.

SE OGSÅ: læring, operant betinging, stimuli, respons

 

KONTINUERLIG FORSTERKNING

Kontinuerlig forsterkning er når en handling forsterkes hver gang den utføres. Får du ros av læreren hver gang du svarer korrekt? Da forsterkes atferden din kontinuerlig.

SE OGSÅ: læring, operant betinging, positiv forsterker, negativ forsterker, intermittent forsterkning

 

INTERMITTENT FORSTERKNING

Intermittent forsterkning er når en handling bare forsterkes av og til. Får du ros av læreren bare av og til etter du har gjort en god innsats? Da er du gjenstand for intermittent forsterkning.

SE OGSÅ: læring, operant betinging, positiv forsterker, negativ forsterker, kontinuerlig forsterkning

 

OBSERVASJONSLÆRING

Observasjonslæring, eller modellæring, er når du lærer av å observere andre, kalt modeller.

SE OGSÅ: læring, modellæring

 

MODELLÆRING

Modellæring, eller observasjonslæring, er når du lærer av å observere andre, kalt modeller.

SE OGSÅ: læring, observasjonslæring

 

INNSIKTSLÆRING

Ved innsiktslæring tenker du deg frem til en løsning på en utfordring. Innsiktslæring skiller seg fra prøving og feiling ved at du løser utfordringen mentalt.   

SE OGSÅ: læring, gestaltpsykologi

 

YTRE MOTIVASJON

Ytre motivasjon er motivasjon som ros av læreren, gode karakterer, penger av foreldrene dine, anerkjennelse fra andre eller redsel for å feile.     

SE OGSÅ: indre motivasjon

 

INDRE MOTIVASJON

Ved indre motivasjon er det interessen for aktiviteten, nysgjerrighet eller glede ved å lære og forstå noe som er den drivende kraften bak atferden.

SE OGSÅ: ytre motivasjon

 

MESTRINGSMÅL

Mestringsmål er en type målsetting. Om du blir styrt av mestringsmål, har du et ønske om å forstå og mestre en aktivitet. Mestringsmål er forbundet med de beste resultatene i skolesammenheng.

SE OGSÅ: prestasjonsmål, unngåelsesmål, mestringsforventning

 

PRESTASJONSMÅL

Prestasjonsmål er en type målsetting. Er du styrt av prestasjonsmål, er du mest opptatt av hvordan prestasjonen måles, for eksempel av å få gode karakterer.    

SE OGSÅ: mestringsmål, unngåelsesmål

 

UNNGÅELSESMÅL

Unngåelsesmål er en type målsetting. Om du er opptatt av unngåelsesmål, er du mest opptatt av hvordan prestasjonen måles, og vil først og fremst unngå å gjøre det dårlig.         

SE OGSÅ: mestringsmål, prestasjonsmål

 

INDRE ATTRIBUSJON

Indre attribusjon er å skylde på faktorer du kontrollerer, som egen innsats i idrett eller skole. Ytre attribusjon er å skylde på faktorer du ikke kontrollerer, som talent.        

SE OGSÅ: attribusjon, ytre attribusjon, indre kontrollplassering

 

YTRE ATTRIBUSJON

Ytre attribusjon er å skylde på faktorer du ikke kontrollerer, som talent. Indre attribusjon er å skylde på faktorer du kontrollerer, som egen innsats i idrett eller skole.           

SE OGSÅ: attribusjon, indre attribusjon, ytre kontrollplassering

 

SQ3R    

SQ3R er en metode som øker læring ved lesing og består av fem faser: 1) survey (skumles), 2) questions (lag spørsmål), 3) read (les og ta notater), 4) recite (skriv resymé), 5) review (repeter)

SE OGSÅ: læring

 

DISTRIBUERT PRAKSIS

Distribuert praksis er å fordele læring over lengre perioder, men la hver læringsøkt være kort. Distribuert praksis gir bedre læring enn skippertaksmetoden som fordeler læring over en kort tidsperiode, og der hver læringsøkt er lang.      

SE OGSÅ: læring

 

INTELLIGENS

Intelligens er ofte forstått som evnen til å tilegne seg informasjon, tenke effektivt og å bruke kunnskap til å tilpasse seg miljøet på en effektiv måte.

SE OGSÅ: læring