Kapittel 6
Begrepsoversikt
Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Utvikling og personlighet. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.
TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.
IDENTITET
Ordet identitet brukes gjerne om hvordan du oppfatter deg selv. Hvem er du? I James Marcias identitetsteori går du i ungdomstiden gjennom ulike stadier på vei mot å finne identiteten din.
SE OGSÅ: personlighet, James Marcia (1937–)
PERSONLIGHET
Personligheten din er ditt mønster i måten å handle, tenke og føle på. Personlighet endrer seg ikke med situasjonen eller over tid. Personlighet kan formes av miljøet, men kan også være arvet.
SE OGSÅ: identitet
TILKNYTNINGSTEORI
Tilknytningsteorier handler om hvordan barn knytter seg til en omsorgsperson. John Bowlby (1903–1989) er kjent for å argumentere for at omsorgspersonene ikke trengte å være mor eller far, men kunne være hvem som helst.
SE OGSÅ: fremmedsituasjonstest, John Bowlby (1903–1989)
PSYKOSOSIAL UTVIKLINGSMODELL
Den psykososiale utviklingsmodellen handler om at identiteten din formes av hvordan du håndterer kriser gjennom livet. Den psykososiale utviklingsmodellen ble laget av Erik Erikson (1902–1994).
SE OGSÅ: identitet, utviklingsmodeller
UTVIKLINGSMODELLER
Utviklingsmodeller beskriver hvordan personer utvikler en identitet, og betydningen av tilknytningen til omsorgspersoner.
SE OGSÅ: identitet, tilknytningsteori
IDENTITETSDIFFUSJON
Identitetsdiffusjon er ett av de fire «stadiene» i ungdomsfasen i identitetsteorien til James Marcia (1937–). I identitetsdiffusjonsfasen har du ikke tatt noen valg når det gjelder identitet.
SE OGSÅ: utviklingsmodeller, forlukking, moratorium, identitetsoppnåelse, identitet
FORLUKKING
Forlukking er ett av de fire «stadiene» i ungdomsfasen som del av identitetsteorien til James Marcia (1937–). I forlukkingsfasen har du gjort verdiene til dine foresatte til dine egne.
SE OGSÅ: utviklingsmodeller, identitetsdiffusjon, moratorium, identitetsoppnåelse, identitet
MORATORIUM
Moratorium er ett av de fire «stadiene» i ungdomsfasen i identitetsteorien til James Marcia (1937–). I moratoriumfasen stiller du spørsmål ved det meste og prøver å finne frem til en egen identitet. Moratoriumsfasen er midlertidig og vil alltid ende opp i identitetsoppnåelse.
SE OGSÅ: utviklingsmodeller, identitetsdiffusjon, forlukking, identitetsoppnåelse, identitet
IDENTITETSOPPNÅELSE
Identitetsoppnåelse er ett av de fire «stadiene» i ungdomsfasen i identitetsteorien til James Marcia (1937–). I oppnåelsesfasen har du funnet din identitet etter gjennomgått moratoriumsfase.
SE OGSÅ: utviklingsmodeller, identitetsdiffusjon, forlukking, moratorium, identitet
STRUKTURMODELLEN
Strukturmodellen er Sigmund Freuds personlighetsmodell. Den tar utgangspunkt i at personligheten din ikke skyldes biologi eller miljøet rundt deg, men psykologiske faktorer som du selv ofte ikke er klar over. Freud mente tre ubevisste, psykologiske komponenter skapte følelser og tanker og resulterte i atferd: id, ego og superego.
SE OGSÅ: id, ego, superego, Sigmund Freud
ID
Id er en av de tre hovedkomponentene i Freuds personlighetsmodell, strukturmodellen. Id er en ubevisst komponent som rommer instinktene dine: positive livsinstinkter (eros) og negative dødsinstinkter (thanatos).
SE OGSÅ: strukturmodellen, ego, superego, positive livsinstinkter (eros), negative dødsinstinkter (thanatos)
EGO
Ego er en av de tre hovedkomponentene i Freuds personlighetsmodell, strukturmodellen. Ego er dannet gjennom oppdragelsen og sørger for at du får tilfredsstilt behov på en sosialt akseptabel måte.
SE OGSÅ: strukturmodellen, id, superego, positive livsinstinkter (eros), negative dødsinstinkter (thanatos)
SUPEREGO
Superego er en av de tre hovedkomponentene i Freuds personlighetsmodell, strukturmodellen. Superego beskrives ofte som ideal-jeget og vil gi deg dårlig samvittighet hvis id trosser ego og du gjør noe som ikke er sosialt akseptert.
SE OGSÅ: strukturmodellen, id, ego, positive livsinstinkter (eros), negative dødsinstinkter (thanatos)
POSITIVE LIVSINSTINKTER (EROS)
De positive livsinstinktene gir deg positiv energi kalt libido. De positive livsinstinktene (eros) og negative dødsinstinktene (thanatos) rommes i id som er én av de tre ubevisste komponentene i personligheten din.
SE OGSÅ: strukturmodellen, id, ego, superego, negative dødsinstinkter (thanatos)
NEGATIVE DØDSINSTINKTER (THANATOS)
De negative dødsinstinktene er ansvarlige for menneskelig aggressivitet og negativitet. De positive livsinstinktene (eros) og negative dødsinstinktene (thanatos) rommes i id som er én av de tre ubevisste komponentene i personligheten din.
SE OGSÅ: strukturmodellen, id, ego, superego, positive livsinstinkter (eros)
LIBIDO
Libido er den positive energien som de positive livsinstinktene (eros) gir deg. De positive livsinstinktene (eros) og negative dødsinstinktene (thanatos) rommes i id som er én av de tre ubevisste komponentene i personligheten din.
SE OGSÅ: strukturmodellen, id, ego, superego, positive livsinstinkter (eros), negative dødsinstinkter (thanatos)
FORSVARSMEKANISMER
Forsvarsmekanismer er verktøy som ego har skapt for å hindre og fjerne uønskete følelser av skam og skyld. Forsvarsmekanismer kamuflerer ids brudd med superego.
SE OGSÅ: id, ego, superego, fortrengning, rasjonalisering, projeksjon, reaksjonsdannelse, sublimering, forskyvning, benektelse, kompensering
FORTRENGNING
Fortrengning er en av flere forsvarsmekanismer mot uønskete følelser. Fortrengning er når du dytter sterke opplevelser ned i underbevisstheten fordi de er for krevende å tenke på. Fortrengning kan fjerne opplevelser helt fra hukommelsen.
SE OGSÅ: forsvarsmekanismer, rasjonalisering, projeksjon, reaksjonsdannelse, sublimering, forskyvning, benektelse, kompensering
RASJONALISERING
Rasjonalisering er en av flere forsvarsmekanismer mot uønskete følelser. Rasjonalisering er når du finner unnskyldninger som ikke er sanne, for en uønsket atferd. Kanskje sier du at det er sunt å velge trappene i stedet for heisen, mens årsaken er at du er redd for å ta heis.
SE OGSÅ: forsvarsmekanismer, fortrengning, projeksjon, reaksjonsdannelse, sublimering, forskyvning, benektelse, kompensering
PROJEKSJON
Projeksjon er en av flere forsvarsmekanismer mot uønskete følelser. Projeksjon er når du plasserer upassende følelser eller atferd du selv har, over på andre. Hvis du er i dårlig humør, forteller du kanskje kjæresten din at du synes hun er i dårlig humør.
SE OGSÅ: forsvarsmekanismer, fortrengning, rasjonalisering, reaksjonsdannelse, sublimering, forskyvning, benektelse, kompensering
REAKSJONSDANNELSE
Reaksjonsdannelse er en av flere forsvarsmekanismer mot uønskete følelser. Reaksjonsdannelse er hvis du har uakseptable følelser, men handler i motstrid med egne følelser. Hvis du er forelsket i din beste venninnes kjæreste, opptrer du kanskje som om du avskyr ham eller henne.
SE OGSÅ: forsvarsmekanismer, fortrengning, rasjonalisering, projeksjon, sublimering, forskyvning, benektelse, kompensering
SUBLIMERING
Sublimering er en av flere forsvarsmekanismer mot uønskete følelser. Sublimering er å få utløp for drifter på en måte som er sosialt akseptert. Det kan være vanskelig å få ut aggresjon i hverdagen, så du lager eller lytter kanskje til aggressiv musikk i stedet.
SE OGSÅ: forsvarsmekanismer, fortrengning, rasjonalisering, projeksjon, reaksjonsdannelse, forskyvning, benektelse, kompensering
FORSKYVNING
Forskyvning er en av flere forsvarsmekanismer mot uønskete følelser. Forskyvning er å la andre enn den personen du er misfornøyd med, få unngjelde for misnøyen. Hvis du har problemer med sjefen på jobben din, konfronterer du kanskje heller din beste venn med noe helt annet.
SE OGSÅ: forsvarsmekanismer, fortrengning, rasjonalisering, projeksjon, reaksjonsdannelse, sublimering, benektelse, kompensering
BENEKTELSE
Benektelse er en av flere forsvarsmekanismer mot uønskete følelser. Benektelse er å nekte for at du har en impuls. For eksempel kan du nekte for at du føler seksuell tiltrekning til en person av samme kjønn.
SE OGSÅ: forsvarsmekanismer, fortrengning, rasjonalisering, projeksjon, reaksjonsdannelse, sublimering, forskyvning, kompensering
KOMPENSERING
Kompensering er en av flere forsvarsmekanismer mot uønskete følelser. Kompensering er å overdrive en atferd for å dekke over en annen, uønsket atferd. Du snakker kanskje veldig høyt for å dekke over din egen usikkerhet.
SE OGSÅ: forsvarsmekanismer, fortrengning, rasjonalisering, projeksjon, reaksjonsdannelse, sublimering, forskyvning, benektelse
MINDREVERDIGHETSKOMPLEKS
Et mindreverdighetskompleks er en opplevelse av ikke å strekke til. Alfred Adler (1870–1937) mente at mindreverdighetskomplekser driver deg til å strebe mot suksess.
SE OGSÅ: Alfred Adler (1870–1937)
INTROVERSJON
Introversjon betyr at du er fokusert på dine egne tanker og ikke har særlig behov for å være med andre mennesker. Introversjon er motsatt av ekstroversjon. Carl Gustav Jung (1875–1961) mente at introversjon og ekstroversjon er de to faktorene som er sentrale i personligheten din.
SE OGSÅ: personlighet, ekstroversjon, Carl Gustav Jung
FENOMENOLOGISK PSYKOLOGI
Fenomenologisk psykologi er det samme som humanistisk psykologi. Retningen vokste frem på 1950-tallet som et motsvar til de dominerende retningene psykodynamisk og behavioristisk psykologi.
SE OGSÅ: humanistisk psykologi, psykodynamisk psykologi, behaviorisme
PSYKODYNAMISK PSYKOLOGI
Psykodynamisk psykologi handler om at personligheten din ikke skyldes biologi eller miljøet rundt deg, men psykologiske faktorer som du selv ofte ikke er klar over. Sigmund Freud utviklet psykodynamisk psykologi.
SE OGSÅ: strukturmodellen, Sigmund Freud
PERSONLIGE KONSTRUKSJONER
Personlige konstruksjoner er hypoteser og teorier du lager deg om hvordan verden omkring deg henger sammen og fungerer. George H. Kelly (1905–1967) mente at personlige konstruksjoner styrer måten du ser verden på, og måten du handler på.
SE OGSÅ: personlighet, kognitive skjema, George H. Kelly
SELVREALISERING
Selvrealisering er å få maksimalt ut av evnene dine. Evnen din til å realisere deg selv henger sammen med selvoppfattelsen din. Carl Rogers (1902–1978) mente at personligheten din er drevet av et ønske om selvrealisering.
SE OGSÅ: personlighet, selvoppfattelse, Carl Rogers
SELVOPPFATTELSE
Selvoppfattelse er hvordan du ser på deg selv. Carl Rogers (1902–1978) mente at evnen din til selvrealisering henger sammen med selvoppfattelsen din.
SE OGSÅ: personlighet, selvrealisering, Carl Rogers
UBETINGET AKSEPT
Ubetinget aksept handler om at miljøet former selvoppfattelsen din ved å bekrefte den. Kanskje oppfatter du deg selv som snill? Foreldre og andre bidrar til å forme selvoppfattelsen din ved å bekrefte at de oppfatter deg som snill.
SE OGSÅ: selvoppfattelse, betinget aksept
BETINGET AKSEPT
Betinget aksept handler om at selvoppfattelsen din forstyrres av at omgivelsene ikke bekrefter den. Kanskje oppfatter du deg selv som snill? Hvis foreldre og andre ikke bekrefter denne selvoppfattelsen, prøver du kanskje å være slem i stedet. Når selvoppfattelsen din ikke bekreftes, jakter du ikke lenger selvrealisering.
SE OGSÅ: selvoppfattelse, ubetinget aksept, selvrealisering
TREKKTEORI
Trekkteorier er måter å beskrive personlighet på. Alle trekkteorier ser på personligheten din som en sum av stabile indre karaktertrekk. Faktoranalyse, biologiske trekk-modellen og femfaktormodellen er trekkteorier.
SE OGSÅ: personlighet, faktoranalyse, biologiske trekk-modellen, femfaktormodellen
FAKTORANALYSE
Faktoranalyse er en trekkteori. Faktoranalyse er en statistisk metode for å beskrive de grunnleggende personlighetstrekkene dine. Raymond B. Cattell (1905–1998) var opptatt av å finne trekk som sto i kontrast til hverandre, og kom frem til 16 slike trekk: sjenert/modig, tillitsfull/mistenksom etc.
SE OGSÅ: personlighet, trekkteori, Raymond B. Cattell
BIOLOGISK TREKK-MODELL
Biologiske trekk-modellen er en trekkteori. Den er utviklet av Hans J. Eysenck (1916–1997) og opererer med to hovedakser for personlighetstrekk: introvert/ekstrovert og emosjonell/stabil. Modellen legger sterk vekt på biologiske faktorer. Ulike trekk forklares ved ulik aktivering av hjernen eller nivå av hormoner eller nevrotransmittere.
SE OGSÅ: personlighet, trekkteori, introversjon, ekstroversjon, hjernen, hormoner, nevrotransmittere, Hans J. Eysenck
FEMFAKTORMODELLEN
Femfaktormodellen er en trekkteori. Den har fem personlighetsdimensjoner: grad av åpenhet, medmenneskelighet, nevrotisisme, ekstroversjon og planmessighet.
SE OGSÅ: personlighet, trekkteori, åpenhet, medmenneskelighet, nevrotisisme, ekstroversjon, planmessighet
ÅPENHET
Åpenhet er et av fem personlighetstrekk som inngår i femfaktormodellen. Skåren på åpenhet viser om du er åpen for nye opplevelser. Hvis du skårer høyt på åpenhet, skårer du også høyt på fasetter som oppfinnsomhet og fantasi.
SE OGSÅ: personlighet, trekkteori, femfaktormodellen, medmenneskelighet, nevrotisisme, ekstroversjon, planmessighet
MEDMENNESKELIGHET
Medmenneskelighet er et av fem personlighetstrekk som inngår i femfaktormodellen. Skåren på medmenneskelighet viser om du er omsorgsfull, empatisk, samarbeidsvillig og inkluderende. I gjennomsnitt har kvinner høyere grad av medmenneskelighet enn menn. Graden av medmenneskelighet går opp med alderen.
SE OGSÅ: personlighet, trekkteori, femfaktormodellen, åpenhet, nevrotisisme, ekstroversjon, planmessighet
NEVROTISISME
Nevrotisisme er et av fem personlighetstrekk som inngår i femfaktormodellen. Skåren på nevrotisisme er knyttet til negative trekk som angst, fiendtlighet, depresjon, selvbevissthet, impulsivitet og sårbarhet. Personer med psykiske lidelser har ofte høy grad av nevrotisisme. Graden av nevrotisisme går ned med alder.
SE OGSÅ: personlighet, trekkteori, femfaktormodellen, åpenhet, medmenneskelighet, ekstroversjon, planmessighet
EKSTROVERSJON
Ekstroversjon er et av fem personlighetstrekk som inngår i femfaktormodellen. Skåren på ekstroversjon er knyttet til positive egenskaper som varme, sosiabilitet, selvmarkering, aktivitet, spenningssøken og positive følelser. Carl Gustav Jung (1875–1961) mente at introversjon og ekstroversjon er de to faktorene som er sentrale i personligheten din. Ekstroversjon er da motsatt av introversjon. Mennesker med høy grad av ekstroversjon liker å være med andre og får energi av det.
SE OGSÅ: personlighet, trekkteori, femfaktormodellen, åpenhet, medmenneskelighet, nevrotisisme, planmessighet, introversjon, Carl Gustav Jung
PLANMESSIGHET
Planmessighet er et av fem personlighetstrekk som inngår i femfaktormodellen. Skåren på planmessighet er knyttet til trekk som kompetanse, orden, plikttroskap, prestasjonsstreben, selvdisiplin og betenksomhet. Graden av planmessighet øker vanligvis med alder.
SE OGSÅ: personlighet, trekkteori, femfaktormodellen, åpenhet, medmenneskelighet, nevrotisisme, ekstroversjon
SOSIALKOGNITIVE TEORIER
Sosialkognitive teorier springer ut av behaviorismen: Læring skjer gjennom operant og klassisk betinging. Sosialkognitive teorier er likevel åpne for tankemønstre og at du kan lære av å observere andre i sosiale situasjoner. Forventninger er sentrale i sosialkognitive teorier.
SE OGSÅ: behaviorisme, operant betinging, klassisk betinging, kognitiv psykologi, læring, kognitive forventninger, mestringsforventning, personvariabler
KOGNITIVE FORVENTNINGER
Kognitive forventninger er sentrale i Julian B. Rotters forventningsteori. Forventninger styrer atferden vår. Det som avgjør om du vil utføre en handling, er hvilke konsekvenser atferden er forventet å få, og hva denne konsekvensen betyr for deg. Hvis du er opptatt av å få gode karakterer og oppdager at å stille mange spørsmål i timen vil gi deg det, så stiller du mange spørsmål, forventningene har da styrt atferden din.
SE OGSÅ: personlighet, sosialkognitive teorier, mestringsforventning, Julian B. Rotter
INTERN PERSONLIGHETSTYPE
Intern og ekstern personlighetstype kontrollerer konsekvensene av atferden din i ulik grad. De to personlighetstypene inngår i Julian B. Rotters forventningsteori. Hvis du har en intern personlighetstype, har du tro på at et godt resultat på en prøve skyldes at du har forberedt deg godt. Hvis du har ekstern personlighetstype, vil du derimot kunne skylde resultatet på flaks eller andre ukontrollerbare faktorer.
SE OGSÅ: personlighet, sosialkognitive teorier, kognitive forventninger, Julian B. Rotter, ekstern personlighetstype, attribusjon
EKSTERN PERSONLIGHETSTYPE
Ekstern og intern personlighetstype kontrollerer konsekvensene av atferden din i ulik grad. De to personlighetstypene inngår i Julian B. Rotters forventningsteori. Hvis du har en intern personlighetstype, har du tro på at et godt resultat på en prøve skyldes at du har forberedt deg godt. Hvis du har ekstern personlighetstype, vil du derimot kunne skylde resultatet på flaks eller andre ukontrollerbare faktorer.
SE OGSÅ: personlighet, sosialkognitive teorier, kognitive forventninger, Julian B. Rotter, intern personlighetstype, attribusjon
MESTRINGSFORVENTNING
Mestringsforventning er troen du har på å kunne utføre oppgaver og løse utfordringer eller takle stressorer selv. Jo flere oppgaver du klarer å løse, jo større blir mestringsforventningen. Lav mestringsforventning vil kunne føre til passivitet og hjelpeløshet. Mestringsforventning er sentralt i Albert Banduras (1925–) sosialkognitive teori.
SE OGSÅ: personlighet, sosialkognitive teorier, kognitive forventninger, stressorer, lært hjelpeløshet, Albert Bandura
PERSONVARIABLER
Personvariabler er sentrale i Walter Mischels (1930–2018) person–situasjon-teori. Mischel mente at trekkteorier ikke kan forutse atferd siden de ikke tar hensyn til situasjonen du er i. Fem personvariabler er viktige i Mischels sosialkognitive teori: kompetanse, persepsjon, forventninger, subjektive verdier, selvregulering og planleggingsevne.
SE OGSÅ: personlighet, sosialkognitive teorier, kognitive forventninger, mestringsforventning, Walter Mischel