Kapittel 4
Begrepsoversikt
Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Gener, arv og evolusjon. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.
TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.
DEOKSYRIBONUKLEINSYRE
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er et langt molekyl som inneholder menneskets genmateriale. DNA er selve arvestoffet og finnes i cellekjernen i alle kroppens celler. DNA-molekylet har form som en lang vindeltrapp. DNA-tråden er kveilet opp til kromosomer. Hvert gen har en avgrenset plass langs DNA-tråden.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser, DNA-dobbelheliks, gener, cellekropp, cellekjerne, kromosomer
NITROGENBASER
Nitrogenbaser stikker ut fra de to lange trådene av sukker og fosfat i et DNA-molekyl. Nitrogenbasene på den ene tråden er koplet til nitrogenbasene på den andre tråden. Det finnes fire ulike typer: adenin (A), cytosin (C), thymin (T) og guanin (G).
SE OGSÅ: DNA, adenin (A), cytosin (C), thymin (T), guanin (G)
ADENIN (A)
Adenin er en av fire ulike typer nitrogenbaser som stikker ut fra trådene i et DNA-molekyl.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser, cytosin (C), thymin (T), guanin (G)
CYTOCIN (C)
Cytosin er en av fire ulike typer nitrogenbaser som stikker ut fra trådene i et DNA-molekyl.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser, adenin (A), thymin (T), guanin (G)
THYMIN (T)
Thymin er en av fire ulike typer nitrogenbaser som stikker ut fra trådene i et DNA-molekyl.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser, adenin (A), cytosin (C), guanin (G)
GUANIN (G)
Guanin er en av fire ulike typer nitrogenbaser som stikker ut fra trådene i et DNA-molekyl.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser, adenin (A), cytosin (C), thymin (T)
DNA-DOBBELHELIKS
DNA-molekylet ser ut som en vindeltrapp der nitrogenbaseparene danner trinnene. På grunn av formen omtales dette som DNA-dobbelheliks.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser
GENER
Et gen er en slags oppskrift på en egenskap. Oppskriften forteller hvordan kroppens byggeklosser skal settes sammen for å lage muskler, blod, hormoner etc. Hvert gen består av et antall nitrogenbaser i DNA-molekylet, fra et par hundre til mer enn 2 millioner. Mennesker har om lag 25 000 gener.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser
HUMAN GENOME PROJECT
The Human Genome Project var et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt hvor målet var å kartlegge gener i mennesket.
SE OGSÅ: gener
POLYMORFISME
Polymorfisme innebærer at det er minst to utgaver av samme gen.
SE OGSÅ: gener, single nucleotid polymorphism
SINGLE NUCLEOTID POLYMORPHISM
Single nucleotid polymorphism (enkeltnukleotidpolymorfi, forkortes SNP og uttales snip) er når det mellom mennesker er forskjeller i én nitrogenbase i DNA-molekylet.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser, polymorfisme, single nucleotid polymorphism, SNP
SNP
SNP er forkortelse for single nucleotid polymorphism. SNP er når det mellom mennesker er forskjeller i én nitrogenbase i DNA-molekylet.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser, polymorfisme, single nucleotid polymorphism
DOMINANT GEN
Et dominant gen er et gen som overstyrer egenskapene til andre gener.
SE OGSÅ: gener, recessivt gen, homozygot, heterozygot, genotype, fenotype
RECESSIVT GEN
Et recessivt gen er et gen som viker for dominante gener. Egenskapen til et recessivt gen kommer bare til uttrykk i par med et gen med tilsvarende egenskaper.
SE OGSÅ: gener, dominant gen, homozygot, heterozygot, genotype, fenotype
HOMOZYGOT
Hvis du er homozygot for en egenskap, betyr det at du har to like gener som bestemmer egenskapen.
SE OGSÅ: gener, dominant gen, recessivt gen, heterozygot, genotype, fenotype
HETEROZYGOT
Hvis du er heterozygot for en egenskap, betyr det at du har to ulike gener som bestemmer egenskapen.
SE OGSÅ: gener, dominant gen, homozygot, genotype, fenotype
GENOTYPE
Genotypen forteller om du er homozygot eller heterozygot for en egenskap, altså om genene i genparet som bestemmer egenskapen, er like eller ulike. Fenotypen er det synlige uttrykket for egenskapen, for eksempel øyenfargen din.
SE OGSÅ: gener, dominant gen, recessivt gen, homozygot, heterozygot, fenotype
FENOTYPE
Fenotypen er det synlige uttrykket for en egenskap, for eksempel øyenfargen din. Genotypen forteller om du er homozygot eller heterozygot for egenskapen, altså om genene i genparet som bestemmer egenskapen, er like eller ulike.
SE OGSÅ: gener, dominant gen, recessivt gen, homozygot, heterozygot, genotype
PENETRANS
Penetrans er sannsynligheten for å ha en egenskap hvis du har et gen for egenskapen. Sannsynligheten regnes i prosent. Huntingtons sykdom er for eksempel en sykdom med nesten 100 prosent penetrans eller sannsynlighet for å få sykdommen om du har ett sykt gen.
SE OGSÅ: gener, dominant gen, recessivt gen, homozygot, heterozygot, genotype, fenotype
MUTASJON
En mutasjon er en tilfeldig endring i et gen. For eksempel kan et nitrogenbasepar tilfeldig bli byttet ut med et annet når DNA-et blir kopiert ved celledeling. Mange mutasjoner fører ikke til noen endring i funksjon.
SE OGSÅ: DNA, nitrogenbaser, gener
MONOGENETISK EGENSKAP
En monogenetisk egenskap er en egenskap som er styrt av ett enkelt gen. Egenskaper styrt av ett gen kalles også mendeliansk arv.
SE OGSÅ: gener, polygenetisk egenskap
POLYGENETISK EGENSKAP
En pologynetisk egenskap er en egenskap som er styrt av flere gener sammen. Psykologiske egenskaper er styrt av mange gener sammen.
SE OGSÅ: gener, monogenetisk egenskap
TVILLINGSTUDIER
Tvillingstudier handler om å sammenlikne personlighetstrekk hos tvillinger. Studiene brukes til å bestemme i hvilken grad personlighetstrekk, atferd og egenskaper er arvet eller et resultat av miljøpåvirkning.
SE OGSÅ: adopsjonsstudier, delt miljø, udelt miljø
ADOPSJONSSTUDIER
Adopsjonsstudier handler om å sammenlikne personlighetstrekk hos adoptivbarn, deres adoptivforeldre og biologiske foreldre. Studiene brukes til å bestemme i hvilken grad personlighetstrekk, atferd og egenskaper er arvet eller et resultat av miljøpåvirkning.
SE OGSÅ: tvillingstudier, delt miljø, udelt miljø
DELT MILJØ
Det delte miljøet består av miljøpåvirkninger som søsken i en familie deler.
SE OGSÅ: tvillingstudier, adopsjonsstudier, udelt miljø
UDELT MILJØ
Det udelte miljøet består av miljøpåvirkninger som søsken i en familie ikke deler. Søsken som går på ulike skoler, deler ikke skolemiljø. Da er skolemiljøet udelt miljø.
SE OGSÅ: tvillingstudier, adopsjonsstudier, delt miljø
EPIGENETIKK
Epigenetikk er studiet av hvordan gener aktiveres (slås på) eller inaktiveres (slås av). Miljøpåvirkninger har vist seg å kunne slå på eller slå av gener.
SE OGSÅ: gener
EVOLUSJONSPSYKOLGI
Evolusjonspsykologien handler om psykologiske mekanismer som mennesker i stor grad har felles. Evolusjonspsykologien er forankret i evolusjonsteorien som forklarer hvordan arter oppstår og endres ved naturlig seleksjon.
SE OGSÅ: naturlig seleksjon
NATURLIG SELEKSJON
Naturlig seleksjon innebærer en prosess der det: 1) er variasjon mellom individer i en art som skyldes arv, og at en del av denne variasjonen skyldes mutasjoner eller tilfeldige endringer i ett eller flere gener; 2) fødes flere individer enn antallet som kan reprodusere seg; 3) er konkurranse om begrensete ressurser.
SE OGSÅ: evolusjonspsykologi, gener, adaptive problemer
ADAPTIVE PROBLEMER
Adaptive problemer er utfordringer eller problemer individer av en art gjentatte ganger har stått overfor i artens utviklingshistorie. Adaptive problemer er: unngå predatorer, skaffe nok og riktig mat, danne allianser og vennskap, hjelpe og beskytte eget avkom og slektninger, forstå hvordan andre tenker, evne til å kommunisere med andre, velge partner.
SE OGSÅ: evolusjonspsykologi, naturlig seleksjon, resiprok altruisme, askepott-effekten, seksuell seleksjon
RESIPROK ALTRUISME
Resiprok altruisme er å yte gjensidig hjelp til hverandre. Individene i en art står sterkere sammen mot predatorer og kan hjelpe hverandre med å skaffe mat, ved for eksempel å jakte sammen. Resiprok altruisme er en løsning på et adaptivt problem.
SE OGSÅ: naturlig seleksjon, adaptive problemer
ASKEPOTT-EFFEKTEN
Askepott-effekten er at steforeldre generelt er mindre oppofrende overfor barn enn de biologiske foreldrene. Askepott-effekten henger sammen med et adaptivt problem.
SE OGSÅ: naturlig seleksjon, adaptive problemer
SEKSUELL SELEKSJON
Seksuell seleksjon handler om det adaptive problemet å velge partner. Seksuell seleksjon har to prosesser, intraseksuell seleksjon og interseksuell seleksjon.
SE OGSÅ: naturlig seleksjon, adaptive problemer, intraseksuell seleksjon, interseksuell seleksjon
INTRASEKSUELL SELEKSJON
Intraseksuell seleksjon er konkurranse mellom individer av samme kjønn om tilgang til det motsatte kjønn for å reprodusere seg. Konkurransen kan ofte ta form av slåsskamper eller skjønnhetskonkurranser blant dyr eller mennesker.
SE OGSÅ: naturlig seleksjon, adaptive problemer, seksuell seleksjon, interseksuell seleksjon
INTERSEKSUELL SELEKSJON
Interseksuell seleksjon handler om hvilke egenskaper kvinner foretrekker hos mannlige partnere, og hvilke egenskaper menn foretrekker hos kvinnelige partnere.
SE OGSÅ: naturlig seleksjon, adaptive problemer, seksuell seleksjon, intraseksuell seleksjon