Kapittel 5

Begrepsoversikt

Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Sansing og persepsjon. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.

TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.

SANSER

Sansene er kroppsorganer som fanger opp stimuli fra omgivelsene, for eksempel lyd, lys eller berøring.

SE OGSÅ: thalamus, parietallappen, stimuli, syn, hørsel, lukt, smak, hudsans, kinetisk sans, likevektssans

ABSOLUTT TERSKEL

Absolutt terskel er grensen for den intensitet et sansesignal kan ha for at vi skal oppfatte det mer enn halvparten av gangene vi blir eksponert for det.

SE OGSÅ: sanser

SUBLIMINALE

Det subliminale er en betegnelse på sanseinntrykk du ikke oppfatter gjennom persepsjon. De kalles også underbevisste.

SE OGSÅ: sanser, persepsjon, absolutt terskel, underbevissthet

SYN

Synet fanger opp lys fra omgivelsene.

SE OGSÅ: sanser, hornhinne, pupill, regnbuehinne, netthinne, fotoreseptorer, optisk nerve

HORNHINNE

Hornhinnen er den gjennomsiktige overflaten til øyet som beskytter pupillen og regnbuehinnen. Lyset treffer først hornhinnen.

SE OGSÅ: sanser, pupill, regnbuehinne, netthinne, fotoreseptorer, optisk nerve

PUPILL

Pupillen er åpningen i regnbuehinnen som lyset passerer på vei mot netthinnen.

SE OGSÅ: sanser, hornhinne, regnbuehinne, netthinne, fotoreseptorer, optisk nerve

REGNBUEHINNE

Regnbuehinnen er den fargete hinnen som omslutter pupillen.

SE OGSÅ: sanser, hornhinne, pupill, netthinne, fotoreseptorer, optisk nerve

NETTHINNE

Netthinnen gjør lyssignalene om til nervesignaler. Netthinnen inneholder fotoreseptorer (staver og tapper).

SE OGSÅ: sanser, hornhinne, pupill, regnbuehinne, fotoreseptorer, optisk nerve

FOTORESEPTORER

Fotoreseptorer består av staver og tapper. Stavene er sensitive for lys, mens tappene fanger opp fargekontraster.

SE OGSÅ: sanser, hornhinne, pupill, regnbuehinne, netthinne, fotoreseptorer, reseptorer, optisk nerve

OPTISK NERVE

Den optiske nerven er samlinger av nerveceller som leder lysstimuli til thalamus-området i hjernen.

SE OGSÅ: sanser, hornhinne, pupill, regnbuehinne, netthinne, fotoreseptorer, nervecelle, stimuli, thalamus, hjernen

HØRSEL

Hørselen fanger opp lyd fra omgivelsene.

SE OGSÅ: sanser, trommehinne, ambolten, hammeren, stigbøylen, sneglehuset, thalamus, temporallappen

TROMMEHINNEN

Trommehinnen ligger mellom det ytre øret og mellomøret. Lydbølger setter trommehinnen i bevegelse, og svingningene overføres til de små knoklene i mellomøret.

SE OGSÅ: sanser, hørsel, ambolten, hammeren, stigbøylen, sneglehuset

AMBOLTEN

Ambolten er en knokkel i mellomøret. Ambolten er blant de minste beina som finnes i menneskekroppen. Sammen med hammeren og stigbøylen overfører ambolten svingninger fra trommehinnen til sneglehuset.

SE OGSÅ: sanser, hørsel, trommehinnen, hammeren, stigbøylen, sneglehuset

HAMMEREN

Hammeren er en knokkel i mellomøret. Hammeren er blant de minste beina som finnes i menneskekroppen. Sammen med ambolten og stigbøylen overfører hammeren svingninger fra trommehinnen til sneglehuset.

SE OGSÅ: sanser, hørsel, ambolten, hammeren, stigbøylen, sneglehuset

STIGBØYLEN

Stigbøylen er en knokkel i mellomøret. Stigbøylen er blant de minste beina som finnes i menneskekroppen. Sammen med ambolten og hammeren overfører stigbøylen svingninger fra trommehinnen til sneglehuset.

SE OGSÅ: sanser, hørsel, ambolten, hammeren, stigbøylen, sneglehuset

SNEGLEHUSET

Sneglehuset er forbundet med stigbøylen i det indre øret. I sneglehuset er det små sanseceller som omdanner vibrasjoner fra trommehinnen via ambolten, hammeren og stigbøylen til nervesignaler og sender dem via thalamus til temporallappen.

SE OGSÅ: sanser, trommehinne, ambolten, hammeren, stigbøylen, sneglehuset, thalamus, temporallappen

LUKT

Lukt er en kjemisk prosess der kjemikalier i luften kommer i kontakt med reseptorer i nesen. Signalene sendes til luktlappen i hjernen uten å gå via thalamus.

SE OGSÅ: sanser, reseptorer, thalamus

FEROMONER

Feromoner er kjemiske signalstoffer som skilles ut fra kjertler i kroppen. Signalstoffene oppfattes av dyr eller organismer i samme art. Kommunikasjon ved hjelp av feromoner kalles ofte for duftspråket.

SE OGSÅ: sanser, lukt

SIGNALSTOFF

Signalstoff er kjemiske stoffer som skilles ut fra kjertler i kroppen. Signalstoffene oppfattes av dyr eller organismer i samme art. Feromoner er signalstoffer.

SE OGSÅ: sanser, lukt, feromoner

SMAK

Smak er en kjemisk prosess der kjemikalier kommer i kontakt med smaksreseptorer i papillene på tungen. Signalene sendes til gustatorisk cortex i frontallappen i hjernen.

SE OGSÅ: sanser, reseptorer, frontallappen

HUDSANS

Hudsansen er en somatisk sans og registrerer berøring, temperatur og smerte.

SE OGSÅ: sanser, somatisk, endorfiner

SOMATISK

Somatisk betyr kroppslig. Hudsansen er en somatisk eller kroppslig sans.

SE OGSÅ: sanser, hudsans

ENDORFINER

Endorfiner er hormoner som produseres i hjernen for å dempe smerte. Endorfiner påvirker reseptorer i hjernen som skal registrere smerte, slik at smerteopplevelsen ikke blir så sterk.

SE OGSÅ: sanser, reseptorer, hudsans

KINETISK SANS

Den kinetiske sansen forteller hjernen hvordan kroppsdeler er posisjonert i forhold til hverandre. Denne sansen er viktig for koordinasjonen din.

SE OGSÅ: sanser

LIKEVEKTSSANS

Likevektssansen er viktig for balansen din. Sneglehuset i vårt indre øre hjelper med å regulere denne sansen.

SE OGSÅ: sanser

DYBDEOPPFATNING

Dybdeoppfatning er evnen til å oppfatte dybde i omgivelsene. Evnen er styrt av holdepunkter i omgivelsene.

SE OGSÅ: syn, monokulære holdepunkter, binokulære holdepunkter

MONOKULÆRE HOLDEPUNKTER

Monokulære holdepunkter er holdepunkter i omgivelsene som kan brukes til å oppfatte dybde, og som bare er avhengige av ett øye.

SE OGSÅ: syn, dybdeoppfatning, binokulære holdepunkter

BINOKULÆRE HOLDEPUNKTER

Binokulære holdepunkter er holdepunkter i omgivelsene som kan brukes til å oppfatte dybde, og som er avhengige av to øyne.

SE OGSÅ: syn, dybdeoppfatning, monokulære holdepunkter

KONVERGERING

Konvergering er når øynene må rotere innover for å få objekter som er nære, i fokus.

SE OGSÅ: syn, binokulære holdepunkter

BINOKULÆR RETINAL FORSKJELL

Binokulær retinal forskjell er at øynene dine produserer to ulike bilder fra ulike perspektiv siden de er plassert forskjellig i hodeskallen. Hjernen mikser de to bildene sammen til ett bilde. 3D-filmer utnytter denne effekten.

SE OGSÅ: syn, dybdeoppfatning

PERSEPTUELL KONSTANS

Perseptuell konstans er å kunne holde fast på oppfatningen vår av størrelsen, formen og fargen til et objekt, selv om eksponeringen på netthinnen endrer seg. Det er tre former for perseptuell konstans: størrelseskonstans, formkonstans og lyskonstans.

SE OGSÅ: syn, netthinne, dybdeoppfatning, størrelseskonstans, formkonstans, lyskonstans

STØRRELSESKONSTANS

Størrelseskonstans er en form for perseptuell konstans. Hvis en mann nærmer seg deg og blir større på netthinnen, vil du likevel holde fast på at mannen stadig er like høy, og ikke vokser.

SE OGSÅ: syn, netthinne, dybdeoppfatning, perseptuell konstans, formkonstans, lyskonstans

FORMKONSTANS

Formkonstans er en form for perseptuell konstans. Formkonstans handler om å holde fast på former på tross av at eksponeringen på netthinnen endrer seg. Du vil holde fast på at læreboken din har form som et rektangel selv om du ser den fra en annen vinkel enn rett ovenfra og den på netthinnen har mer form av et trapes enn et rektangel.

SE OGSÅ: syn, netthinne, dybdeoppfatning, perseptuell konstans, størrelseskonstans, lyskonstans

LYSKONSTANS

Lyskonstans er en form for perseptuell konstans. Lyskonstans handler om at du holder fast på fargen til et objekt, selv om lyseksponeringen på objektet endrer seg. Du vil oppfatte kull som mørkere enn et hvitt papir, selv om det kastes mye sterkere lys på kullet.

SE OGSÅ: syn, netthinne, dybdeoppfatning, perseptuell konstans, størrelseskonstans, formkonstans

PONZO-FIGUREN

Ponzo-figuren er en optisk illusjon som lurer hjernen til å oppfatte at to identiske linjestykker har forskjellig lengde. Illusjonen er oppkalt etter den italienske psykologen Mario Ponzo.

SE OGSÅ: syn, perseptuell konstans, størrelseskonstans, formkonstans

BOTTOM-UP-PROSESSERING

Bottom–up-prosessering handler om hvordan sanseinntrykk blir tolket av hjernen din. Du setter sanseinntrykk som lyd, bevegelse og farge sammen med tidligere erfaringer som hjelper deg å tolke stimuliene.

SE OGSÅ: sanser, persepsjon, top–down-prosessering

TOP-DOWN-PROSESSERING

Top–down-prosessering handler om hvordan sanseinntrykk blir tolket av hjernen din. Når sanseinntrykkene dine er uklare, bruker du de kognitive skjemaene du har, til å skape en hypotese eller forventning om hva sanseinntrykket kan være.

SE OGSÅ: sanser, persepsjon, kognitive skjema, bottom–up-prosessering

OPPMERKSOMHET

Oppmerksomhet er å bruke mentale ressurser på å fokusere på noe spesielt i omgivelsene. Oppmerksomhet handler om å velge, dirigere og regulere strømmen av sanseinntrykk. Seleksjonen av sanseinntrykk kan være frivillig eller ufrivillig.

SE OGSÅ: frivillig seleksjon, ufrivillig seleksjon

FRIVILLIG SELEKSJON

Frivillig seleksjon handler om hvordan du bruker oppmerksomheten din. Når du leser en bok, velger du frivillig å rette oppmerksomheten din mot boken.

SE OGSÅ: oppmerksomhet, ufrivillig seleksjon

UFRIVILLIG SELEKSJON

Ufrivillig seleksjon handler om hvordan du bruker oppmerksomheten din. Høye lyder eller støy kan være sanseinntrykk som trekker til seg oppmerksomheten din uten at du vil det.

SE OGSÅ: oppmerksomhet, frivillig seleksjon