Kapittel 3
Begrepsoversikt
Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Biologi. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.
TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.
BIOLOGISK PSYKOLOGI
Biologisk psykologi handler om hvordan nervesystemet og hormoner virker inn på atferd, tanker og følelser.
SE OGSÅ: nervesystemet, atferd
NERVECELLE
Nervecellen er den minste enheten i nervesystemet. Nervecellen kalles også nevron.
SE OGSÅ: nevron
NEVRON
Nevron er et annet navn på nervecelle. Nervecellen er den minste enheten i nervesystemet.
SE OGSÅ: nervecelle
CELLEKROPP
Cellekroppen omgir cellekjernen. Ut fra cellekroppen er det en utvekst som kalles akson, og flere forgreininger som kalles dendritter.
SE OGSÅ: cellekjerne, akson, dendritter
CELLEKJERNE
Cellekjernen inneholder DNA-tråden din, som igjen er kveilet opp til kromosomer. Cellekjernen er omgitt av cellekroppen.
SE OGSÅ: cellekropp, DNA, kromosomer
DNA
DNA (deoksyribonukleinsyre) er et langt molekyl som inneholder menneskets genmateriale. DNA er selve arvestoffet og finnes i cellekjernen i alle kroppens celler. DNA-molekylet har form som en lang vindeltrapp. DNA-tråden er kveilet opp til kromosomer. Hvert gen har en avgrenset plass langs DNA-tråden.
SE OGSÅ: deoksyribonukleinsyre, nitrogenbaser, DNA-dobbelheliks, gener, cellekropp, cellekjerne, kromosomer
DENDRITTER
Dendritter er forgreininger som går ut fra cellekroppen. På dendrittene er det reseptorer som fungerer som cellens mottakere for påvirkninger.
SE OGSÅ: cellekropp, reseptorer
RESEPTORER
Reseptorer fungerer som cellens mottakere for påvirkninger. Reseptorene sitter på dendrittene, som er forgreininger ut fra cellekroppen.
SE OGSÅ: cellekropp, dendritter
AKSON
Akson er en lengre utvekst fra den ene siden av cellekroppen. Ytterst vil aksonet forgreine seg i aksonterminaler. Aksonterminalene kan slippe signalstoffer som kan påvirke andre celler.
SE OGSÅ: cellekropp, aksonterminaler, nevrotransmittere
MYELIN
Myelin er en fetthinne som isolerer de fleste aksoner.
SE OGSÅ: akson
RANVIERSKE INNSNEVRINGER
Ranvierske innsnevringer er innsnevringer i myelinet som omgir aksonet. Det er med jevne mellomrom et lite fravær av myelin omkring aksonet.
SE OGSÅ: akson, myelin
AKSONTERMINALER
Aksonterminaler er endepunkter på forgreiningene til aksonet. I aksonterminalene er det væskefylte blærer som kalles vesikler. Vesiklene inneholder signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Nevrotransmittere skilles ut i synapsen fra aksonterminalene.
SE OGSÅ: akson, vesikler, nevrotransmittere, synapse
VESIKLER
Vesikler er væskefylte blærer i aksonterminalene. Vesiklene inneholder signalstoffer som kalles nevrotransmittere.
SE OGSÅ: aksonterminaler, nevrotransmittere
NEVROTRANSMITTERE
Nevrotransmittere er kjemiske signalstoffer som ligger inni vesiklene. Nevrotransmittere kan enkelt sagt deles inn i to hovedtyper – hemmende og fremmende.
SE OGSÅ: vesikler
SYNAPSE
Synapsen er mellomrommet mellom en nervecelles aksonterminaler og en annen celles dendritter.
SE OGSÅ: aksonterminaler, dendritter, nervecelle
CELLEMEMBRAN
En cellemembran er en hinne som fungerer som en barriere mot væsken som omgir nervecellene.
SE OGSÅ: nervecelle
PUMPER
Pumper ligger i cellemembranen og pumper elektrisk positivt ladete partikler ut av cellen.
SE OGSÅ: cellemembran, nervecelle
HEMMERE
Hemmere er signalstoffer som forteller nervecellen at den skal holde seg i ro og ikke foreta seg noe. Hemmere kalles også for bremsere.
SE OGSÅ: nevrotransmittere, nervecelle, fremmere
FREMMERE
Fremmere er signalstoffer som forteller nervecellen at den skal være aktiv. Fremmere fungerer motsatt av hemmere, som en gasspedal.
SE OGSÅ: nevrotransmittere, nervecelle, hemmere
AKSJONSPOTENSIAL
Aksjonspotensial er strømmen av positivt ladete partikler som forflytter seg som en kjedereaksjon nedover langs aksonet.
SE OGSÅ: nervecelle, akson, aksonterminaler
GLIACELLER
Gliaceller er støtteceller til nervecellene og fungerer blant annet som isolasjon for aksonterminalene, kontrollerer miljøet rundt nervecellene og bidrar til reparasjonsprosesser ved skader.
SE OGSÅ: nervecelle, aksonterminaler
NERVESYSTEM
Nervesystemet deles inn i det sentrale nervesystemet som ligger innenfor beskyttende beinstrukturer som ryggsøylen og hodeskallen, og det perifere nervesystemet som ligger utenfor beskyttende beinstrukturer.
SE OGSÅ: sentralt nervesystem, perifert nervesystem
PERIFERT NERVESYSTEM
Det perifere nervesystemet er den delen av nervesystemet som ligger utenfor beskyttende beinstrukturer som ryggsøylen og hodeskallen. Det sentrale nervesystemet er den delen av nervesystemet som ligger innenfor beskyttende beinstrukturer. Det perifere nervesystemet kan deles inn i det somatiske nervesystemet og det autonome nervesystemet.
SE OGSÅ: nervesystem, sentralt nervesystem, somatisk nervesystem, autonomt nervesystem
SENTRALT NERVESYSTEM
Det sentrale nervesystemet er den delen av nervesystemet som ligger innenfor beskyttende beinstrukturer som ryggsøylen og hodeskallen. Det perifere nervesystemet er den delen av nervesystemet som ligger utenfor beskyttende beinstrukturer.
SE OGSÅ: nervesystem, perifert nervesystem, hjernen, ryggmargen
SOMATISK NERVESYSTEM
Det somatiske nervesystemet er en del av det perifere nervesystemet. Det autonome nervesystemet er den andre delen av det perifere nervesystemet. Det somatiske nervesystemet deles inn i en sensorisk og en motorisk del.
SE OGSÅ: perifert nervesystem, autonomt nervesystem, sensorisk nervesystem, motorisk nervesystem
AUTONOMT NERVESYSTEM
Det autonome nervesystemet er en del av det perifere nervesystemet. Det somatiske nervesystemet er den andre delen av det perifere nervesystemet. Det autonome nervesystemet regnes som ikke-viljestyrt og deles inn i to greiner, det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
SE OGSÅ: perifert nervesystem, somatisk nervesystem, sympatisk nervesystem, parasympatisk nervesystem
SENSORISK NERVESYSTEM
Det sensoriske nervesystemet er en del av det somatiske nervesystemet. Det sensoriske nervesystemet har som oppgave å bringe informasjon fra kroppen, for eksempel fra hud og muskler, til hjernen via ryggmargen.
SE OGSÅ: somatisk nervesystem, motorisk nervesystem
MOTORISK NERVESYSTEM
Det motoriske nervesystemet er en del av det somatiske nervesystemet. Det motoriske nervesystemet gir beskjeder til viljestyrt muskulatur fra hjernen, via ryggmargen.
SE OGSÅ: somatisk nervesystem, sensorisk nervesystem
SYMPATISK NERVESYSTEM
Det sympatiske nervesystemet er en del av det autonome nervesystemet. Det parasympatiske nervesystemet er den andre delen av det autonome nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet er aktivert når vi er utsatt for belastninger som stress eller trening.
SE OGSÅ: autonomt nervesystem, parasympatisk nervesystem
PARASYMPATISK NERVESYSTEM
Det parasympatiske nervesystemet er en del av det autonome nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet er den andre delen av det autonome nervesystemet. Det parasympatiske nervesystemet er aktivert når vi psykisk og fysisk slapper av. Det parasympatiske nervesystemet bidrar til funksjoner som fordøyelse og forplantning.
SE OGSÅ: autonomt nervesystem, sympatisk nervesystem
RYGGMARGEN
Ryggmargen er en del av det sentrale nervesystemet. Hjernen er den andre delen av det sentrale nervesystemet. I ryggmargen går det nervefibre fra hjernen og til ulike organer. Nervefibre i ryggmargen fører også informasjon fra kroppen til hjernen.
SE OGSÅ: sentralt nervesystem, hjernen
NERVEBANER
Nervebaner i ryggmargen fører informasjon mellom hjernen og kroppen. Nervebaner kalles også nervefibre og består av mange aksoner som ligger tett sammen.
SE OGSÅ: nervefibre
NERVEFIBRE
Det motoriske nervesystemet er en del av det somatiske nervesystemet. Det motoriske nervesystemet gir beskjeder til viljestyrt muskulatur fra hjernen, via ryggmargen.
SE OGSÅ: nervebaner
RYGGMARKSREFLEKS
Ryggmargsreflekser er funksjoner som håndteres i ryggmargen. Såkalte internevroner i ryggmargen fremmer kommunikasjon mellom sensoriske og motoriske nevroner. Hvis du brenner deg på fingrene, vil internevronene fange opp smertesignalene i ryggmargen og via motoriske nevroner få deg til å trekke hånden til deg.
SE OGSÅ: ryggmargen, internevroner
INTERNEVRONER
Internevroner er en type nevroner som fremmer kommunikasjon mellom sensoriske og motoriske nevroner.
SE OGSÅ: ryggmargen, ryggmargsreflekser
HJERNEN
Hjernen er en del av det sentrale nervesystemet. Ryggmargen er den andre delen av det sentrale nervesystemet. Hjernen kan deles inn i hjernestammen, lillehjernen og storhjernen.
SE OGSÅ: sentralt nervesystem, ryggmargen, hjernestammen, lillehjernen, storhjernen
HJERNESTAMMEN
Hjernestammen styrer flere automatiske prosesser som hjerterytme og puls. Skader i dette området resulterer derfor ofte i død.
SE OGSÅ: sentralt nervesystem, hjernen
RESTIKULÆRSUBSTANSEN
Retikulærsubstansen er en viktig struktur i hjernestammen som strekker seg helt opp i storhjernen. Retikulærsubstansen har flere ulike funksjoner. Den viktigste er å motta signaler fra både sanseapparatet og fra storhjernen, og den fungerer som en signalforsterker for storhjernen.
SE OGSÅ: hjernen, hjernestammen, storhjernen
LILLEHJERNEN
Lillehjernen (cerebellum) er en del av hjernen. Hjernen består videre av hjernestammen og storhjernen. Lillehjernen er med på å styre bevegelser og balanse. Lillehjernen ligger i bakkant av hjernestammen.
SE OGSÅ: hjernen, hjernestammen, storhjernen
STORHJERNEN
Storhjernen (cerebrum) er en del av hjernen. Hjernen består videre av hjernestammen og lillehjernen. Storhjernen kan grovt deles i tre: mellomhjernen, det limbiske system og hjernebarken (cerebral cortex).
SE OGSÅ: hjernen, hjernestammen, lillehjernen, mellomhjernen, limbisk system, hjernebarken
MELLOMHJERNEN
Mellomhjernen er en del av storhjernen. Mellomhjernen består av thalamus og hypothalamus.
SE OGSÅ: hjernen, storhjernen, thalamus, hypothalamus
THALAMUS
Thalamus er en del av mellomhjernen. Hypothalamus er den andre delen av mellomhjernen. Thalamus fungerer som en viderekoplingsstasjon. Den mottar signaler fra de fleste sansene og sender dem videre til ulike hjernestrukturer som er spesialisert for å analysere signalene.
SE OGSÅ: mellomhjernen, hypothalamus, sanser
HYPOTHALAMUS
Hypothalamus er en del av mellomhjernen. Thalamus er den andre delen av mellomhjernen. Hypothalamus kan sees på som hjernens termostat. Den registrerer mange ulike verdier som saltnivå, blodsukker og konsentrasjonen av mange ulike hormoner. Hypothalamus styrer hypofysen som produserer ulike hormoner.
SE OGSÅ: mellomhjernen, thalamus, hypofysen, hormoner
HYPOFYSEN
Hypofysen produserer ulike hormoner. Hypofysen styres av hypothalamus i mellomhjernen.
SE OGSÅ: mellomhjernen, hypothalamus, hormoner
LIMBISK SYSTEM
Det limbiske system er en del av storhjernen. Det limbiske system kalles av noen for den emosjonelle hjernen. Det limbiske system består av et nettverk av ulike strukturer. Amygdala, gyrus cinguli og hippocampus er viktige deler av dette nettverket.
SE OGSÅ: storhjernen, amygdala, gyrus cinguli, hippocampus
AMYGDALA
Amygdala er en viktig struktur i det limbiske system i storhjernen. Elektrisk stimulering av amygdala hos dyr har resultert i aggresjon/sinne eller frykt, avhengig av hvilken del av amygdala som har blitt stimulert. Amygdala har en sterk forbindelse til hippocampusregionen, og denne forbindelsen er viktig for å danne emosjonelle minner, for eksempel å forbinde ulike stimuli med frykt.
SE OGSÅ: storhjernen, limbisk system, hippocampus, minne, frykt
GYRUS CINGULI
Gyrus cinguli er en viktig struktur i det limbiske system i storhjernen. Gyrus cinguli ser ut til å være viktig med tanke på å oppleve emosjoner, også positive. Gyrus cinguli har forbindelser til mange andre hjerneområder og er også knyttet til motivasjon.
SE OGSÅ: storhjernen, limbisk system, motivasjon
HIPPOCAMPUS
Hippocampus er en viktig struktur i det limbiske system i storhjernen. Hippocampusregionen er viktig for å danne minner. Forbindelsen mellom hippocampus og amygdala er viktig for emosjonelle minner, for eksempel for å forbinde ulike stimuli med frykt.
SE OGSÅ: storhjernen, limbisk system, amygdala, minne, frykt
HJERNEBARKEN
Hjernebarken (cerebral cortex) er en del av storhjernen. Hjernebarken er en grå masse med mange folder som kan sees når du åpner kraniet og ser på hjernen ovenfra. Hjernebarken er delt av en dyp fure på langs, fra pannen til bakhodet. De to halvdelene kalles høyre og venstre hemisfære. Delen er forbundet av hjernebjelken.
SE OGSÅ: storhjernen, hemisfære, hjernebjelken
HEMISFÆRE
Venstre og høyre hemisfære er de to delene av hjernebarken. Hemisfærene er forbundet av hjernebjelken.
SE OGSÅ: storhjernen, hjernebjelken
HJERNEBJELKEN
Hjernebjelken (corpus callosum) er nervefibrene som forbinder venstre og høyre hemisfære i hjernen. Sammen med hemisfærene utgjør hjernebjelken hjernebarken.
SE OGSÅ: storhjernen, hemisfære, hjernebarken
KONTRALATERAL KONTROLL
Kontralateral kontroll innebærer at høyre side av hjernen styrer venstre side av kroppen og motsatt.
SE OGSÅ: hjernen
LAPPER
Hver hemisfære i hjernen er delt inn i fire hovedområder som kalles lapper: frontallappen, parietallappen (eller isselappen), tinninglappen (eller temporallappen) og occipitallappen (eller bakhodelappen).
SE OGSÅ: hemisfære, frontallappen, parietallappen, isselappen, tinninglappen, temporallappen, occipitallappen, bakhodelappen
FRONTALLAPPEN
Frontallappen er en av de fire lappene som hver hemisfære i hjernen er delt inn i. Frontallappen sitter like bak pannen. Den fremre delen av frontallappen (prefrontal cortex) styrer komplekse intellektuelle funksjoner som planlegging av atferd og også hemning/kontroll av impulser. Et annet område (Brocas område) er viktig for å produsere tale. Skader i frontallappen vil kunne gi vansker med planlegging og ofte økt impulsiv atferd.
SE OGSÅ: hemisfære, lapper, parietallappen, isselappen, tinninglappen, temporallappen, occipitallappen, bakhodelappen
PARIETALLAPPEN
Parietallappen er en av de fire lappene som hver hemisfære i hjernen er delt inn i. Parietallappen, eller isselappen, er lappen som ligger bak frontallappen. I den fremre delen av parietallappen ligger motorisk og sensorisk bark. Parietallappen behandler sanseinntrykk.
SE OGSÅ: hemisfære, lapper, frontallappen, isselappen, tinninglappen, temporallappen, occipitallappen, bakhodelappen, sanser
ISSELAPPEN
Isselappen er en av de fire lappene som hver hemisfære i hjernen er delt inn i. Isselappen, eller parietallappen, er lappen som ligger bak frontallappen. I den fremre delen av isselappen ligger motorisk og sensorisk bark. Isselappen behandler sanseinntrykk.
SE OGSÅ: hemisfære, lapper, frontallappen, parietallappen, tinninglappen, temporallappen, occipitallappen, bakhodelappen
TINNINGLAPPEN
Tinninglappen er en av de fire lappene som hver hemisfære i hjernen er delt inn i. Tinninglappen, eller temporallappen, finner du like over øret. I tinningslappen sitter områder som er sentrale for bearbeiding av lyd og språk.
SE OGSÅ: hemisfære, lapper, frontallappen, parietallappen, isselappen, temporallappen, occipitallappen, bakhodelappen
TEMPORALLAPPEN
Temporallappen er en av de fire lappene som hver hemisfære i hjernen er delt inn i. Temporallappen, eller tinninglappen, finner du like over øret. I temporallappen sitter områder som er sentrale for bearbeiding av lyd og språk.
SE OGSÅ: hemisfære, lapper, frontallappen, parietallappen, isselappen, tinninglappen, temporallappen, bakhodelappen
OCCIPITALLAPPEN
Occipitallappen er en av de fire lappene som hver hemisfære i hjernen er delt inn i. Occipitallappen, eller bakhodelappen, finner du bakerst i hemisfærene. Occipitallappen bearbeider først og fremst synsinntrykk.
SE OGSÅ: hemisfære, lapper, frontallappen, parietallappen, isselappen, tinninglappen, temporallappen, bakhodelappen
BAKHODELAPPEN
Bakhodelappen er en av de fire lappene som hver hemisfære i hjernen er delt inn i. Bakhodelappen, eller occipitallappen, finner du bakerst i hemisfærene. Bakhodelappen bearbeider først og fremst synsinntrykk.
SE OGSÅ: hemisfære, lapper, frontallappen, parietallappen, isselappen, tinninglappen, temporallappen, occipitallappen
ASSOSIASJONSBARK
Assosiasjonsbark er en betegnelse på store hjernebarksområder i alle lappene som integrerer ulike typer informasjon, som når du skal koordinere øye og hånd.
SE OGSÅ: lapper, hjernebarken
LATERALISERING
Lateralisering innebærer at en hjernehalvdel er spesialisert på spesifikke oppgaver. Venstre hjernehalvdel bearbeider ofte språk, mens høyre hjernehalvdel ofte er mer aktiv når du opplever følelser.
SE OGSÅ: hemisfære, valensmodellen
VALENSMODELLEN
Valensmodellen innebærer at venstre hemisfære er mer aktivert når du opplever positive følelser, mens høyre er mer aktivert når du opplever negative følelser.
SE OGSÅ: hemisfære, lateralisering
REPTILHJERNEN
Paul MacLean utviklet en populær modell for å forstå hjernen. I modellen er hjernen delt i tre: reptilhjernen, den emosjonelle hjernen og neocortex. Reptilhjernen består av områder, blant annet hjernestammen, som automatisk styrer ulike kroppslige prosesser, som hjertet.
SE OGSÅ: hjernestammen, den emosjonelle hjernen, neocortex
DEN EMOSJONELLE HJERNEN
Paul MacLean utviklet en populær modell for å forstå hjernen. I modellen er hjernen delt i tre: reptilhjernen, den emosjonelle hjernen og neocortex. Den emosjonelle hjernen består i hovedsak av det limbiske system som gir opphav til følelsesmessige opplevelser.
SE OGSÅ: limbisk system, reptilhjernen, neocortex
NEOCORTEX
Paul MacLean utviklet en populær modell for å forstå hjernen. I modellen er hjernen delt i tre: reptilhjernen, den emosjonelle hjernen og neocortex. Neocortex består av hjernebarken med dens høyere intellektuelle funksjoner.
SE OGSÅ: hjernebarken, reptilhjernen, limbisk system
ELEKTROENCEFALOGRAFI
Elektroencefalografi (EEG) er en metode som brukes for å måle aktivitet i hjernen. Elektroder plasseres på overflaten av hodeskallen og koples til en signalforsterker. Da kan du måle elektrisk aktivitet, ikke i én, men i millioner av aksoner som er i aktivitet samtidig.
SE OGSÅ: hendelsesrelaterte potensialer, ERP, EEG, magnetisk resonans bildeteknikk (MR), funksjonell magnetisk resonans bildeteknikk (fMRI), hjernen, akson
EEG
EEG er en forkortelse for elektroencefalografi som er en metode for å måle aktivitet i hjernen. Elektroder plasseres på overflaten av hodeskallen og koples til en signalforsterker. Da kan du måle elektrisk aktivitet, ikke i én, men i millioner av aksoner som er i aktivitet samtidig.
SE OGSÅ: elektroencefalografi, hendelsesrelaterte potensialer, ERP, magnetisk resonans bildeteknikk (MR), funksjonell magnetisk resonans bildeteknikk (fMRI), hjernen, akson
HENDELSESRELATERTE POTENSIALER
Hendelsesrelaterte potensialer er en metode som er utviklet for å korrigere for bakgrunnsstøyen ved EEG. På̊ engelsk kalles metoden «event related potentials», og metoden forkortes derfor ERP.
SE OGSÅ: elektroencefalografi, EEG, ERP, magnetisk resonans bildeteknikk (MR), funksjonell magnetisk resonans bildeteknikk (fMRI), hjernen, akson
ERP
ERP er en forkortelse for hendelsesrelaterte potensialer. Hendelsesrelaterte potensialer er en metode som er utviklet for å korrigere for bakgrunnsstøyen ved EEG. På engelsk kalles metoden «event related potentials», og metoden forkortes derfor ERP.
SE OGSÅ: hendelsesrelaterte potensialer, elektroencefalografi, EEG, magnetisk resonans bildeteknikk (MR), funksjonell magnetisk resonans bildeteknikk (fMRI), hjernen, akson
MAGNESTISK RESONANS BILDETEKNIKK (MR)
I motsetning til røntgen som viser kontraster mellom hardt vev og bløtt vev, bein og muskler, viser MR-teknikken kontraster mellom fettholdig vev, som Nervesystemet og hjernen, og mer vannholdig vev, som blod, muskler og sener.
SE OGSÅ: elektroencefalografi, EEG, hendelsesrelaterte potensialer, ERP, funksjonell magnetisk resonans bildeteknikk (fMRI), hjernen, akson
FUNKSJONELL MAGNESTISK RESONANS BILDETEKNIKK (fMRI)
Funksjonell magnetisk resonans bildeteknikk (fMRI) er en teknikk for å ta snittbilder av deler av kroppen. Teknikken skiller seg fra magnetisk resonans bildeteknikk (MR) i at endringer i blodstrømmen i hjernen er i fokus. Når aktiviteten i et område av hjernen øker, øker blodstrømmen dit.
SE OGSÅ: elektroencefalografi, EEG, hendelsesrelaterte potensialer, ERP, magnetisk resonans bildeteknikk (MR), hjernen, akson
HORMONER
Hormoner er signalstoffer som setter i gang eller påvirker prosesser i kroppen. I motsetning til nevrotransmittere som skilles ut i synapsen, skilles hormoner ut i blodet. Hormonene frigjøres fra hormonproduserende, eller endokrine, kjertler og fraktes med blodet til mottakerorganet.
SE OGSÅ: nevrotransmittere, endokrine kjertler, tyroksin, kjønnshormoner, anabole steroider, testosteron, adrenalin, kortisol, HPA-aksen
ENDOKRINE KJERTLER
Endokrine kjertler er kjertler som frigjør hormoner.
SE OGSÅ: hormoner
TYROKSIN
Tyroksin er et hormon som fremmer forbrenning.
SE OGSÅ: hormoner
KJØNNSHORMONER
Kjønnshormoner kontrolleres av hypothalamus. Kjønnshormoner får hypothalamus til å skille ut gonadotropinfrigjørende hormon som påvirker hypofysen.
SE OGSÅ: hypothalamus, hypofysen, hormoner
ANABOLE STEORIDER
Anabole steroider er kunstige etterlikninger av det mannlige kjønnshormonet testosteron.
SE OGSÅ: hormoner, kjønnshormoner, testosteron
TESTOSTERON
Testosteron er et mannlig kjønnshormon.
SE OGSÅ: hormoner, kjønnshormoner, anabole steroider
ADRENALIN
Adrenalin er et stresshormon som øker pulsen, blodtrykket og blodtilførselen til kroppsmuskulaturen.
SE OGSÅ: hormoner, kortisol, HPA-aksen, stress
KORTISOL
Kortisol er et stresshormon som stopper vevsoppbyggende prosesser, øker utskillelsen av sukker til blodet og har en immundempende effekt.
SE OGSÅ: hormoner, adrenalin, HPA-aksen, stress