Kapittel 2
Begrepsoversikt
Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Anvendt psykologi. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.
TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.
KLINISK PSYKOLOGI
Klinisk psykologi er en grein innenfor psykologien. Innen klinisk psykologi arbeider du med å behandle psykiske lidelser som angst, affektive lidelser, avhengighet eller psykoser.
SE OGSÅ: psykiske lidelser, angst, affektive lidelser, avhengighet, psykoser
PSYKISKE LIDELSER
Psykiske lidelser er måter å tenke, føle eller handle på som skaper ubehag for deg som har lidelsen, eller som sterkt svekker evnen din til å fungere i hverdagen. Angst, affektive lidelser, avhengighet eller psykose er psykiske lidelser.
SE OGSÅ: klinisk psykologi, angst, affektive lidelser, avhengighet, psykoser
ANGST
Angst er en psykisk lidelse. Angst kan innebære sterk frykt for visse stimuli, ubehag for og unngåelse av sosiale situasjoner, som å snakke i forsamlinger. Angst kan også gi seg utslag i overdreven bekymring.
SE OGSÅ: psykiske lidelser, stimuli
AFFEKTIVE LIDELSER
Affektive lidelser er en form for psykisk lidelse. Affektive lidelser innebærer forstyrrelser i stemningsleie, som at du er sterkt nedstemt og trist. For noen kan perioder med sterk nedstemthet veksle med perioder med overdreven oppstemthet.
SE OGSÅ: psykiske lidelser
AVHENGIGHET
Avhengighet er en psykisk lidelse. Du kan være avhengig av et rusmiddel eller ha et tvangsmessig forhold til en atferd som pengespill, på en ukontrollerbar måte. Avhengighet svekker oftest evnen din til å fungere i hverdagen.
SE OGSÅ: psykiske lidelser, rusmidler, atferd
PSYKOSE
Psykose er en psykisk lidelse. Hvis du har en psykose, vil du ha en brist i virkelighetsoppfatningen. Du kan for eksempel ha helt urealistiske forestillinger om å bli forfulgt.
SE OGSÅ: psykiske lidelser
PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
Personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse. Hvis du har en personlighetsforstyrrelse, har du en måte å tenke, føle og handle på som er blitt en integrert del av personligheten, og som skaper vansker, særlig i samspill med andre. Om du har en personlighetsforstyrrelse, kan du for eksempel ha en antisosial atferd.
SE OGSÅ: psykiske lidelser, personlighet
DIAGNOSTISERING
Å diagnostisere vil si å finne ut om en person har en psykisk lidelse, og eventuelt hvilken.
SE OGSÅ: psykiske lidelser
ATFERDSTERAPEUT
Atferdsterapeuter forstår psykiske lidelser som feillærte forbindelser mellom ulike stimuli eller mellom handlinger og konsekvenser. De arbeider derfor med å avlære forbindelser, og å lære pasienten nye forbindelser.
SE OGSÅ: psykiske lidelser, stimuli
PSYKOTERAPI
Psykoterapi er å behandle psykiske lidelser ved hjelp av psykologiske metoder. Målet er at klienten skal få økt livskvalitet eller bedre psykisk helse.
SE OGSÅ: psykiske lidelser
PSYKODYNAMISK TERAPEUT
En psykodynamisk terapeut forstår problemer i relasjoner som noe som oppstår fra tidlige samhandlingsmønstre med omsorgsgiver.
SE OGSÅ: psykoterapi
EKLEKTISK TILNÆRMING
En eklektisk tilnærming betyr at en psykolog henter inspirasjon fra ulike teorier og perspektiver.
SE OGSÅ: psykoterapi
G-FAKTORER I PSYKOTERAPI
G-faktorer i psykoterapi er generelle faktorer som empati, oppmerksomhet og varme. G-faktorer brukes i alle former for terapi.
SE OGSÅ: psykoterapi
FAMILIETERAPI
Ved familieterapi arbeider psykologen med en hel familie samtidig, og ser primært på problematisk samspill mellom familiemedlemmer.
SE OGSÅ: psykoterapi
GRUPPETERAPI
Ved gruppeterapi behandler psykologen flere klienter samtidig. Gruppeterapi kan bidra til å dempe følelsen din av å være alene om et problem. Andre klienter kan gi støtte og gi eksempler på hvordan de selv løser problemer.
SE OGSÅ: psykoterapi
TERAPIMANUAL
En terapimanual er en oppskrift for hva som skal gjøres i terapien, time for time.
SE OGSÅ: psykoterapi
MILJØPSYKOLOGI
Miljøpsykologi er studiet av samspillet mellom mennesker og miljøet, både det bygde og det naturlige miljøet: Hvordan påvirker det fysiske miljøet følelser og atferd hos mennesker? Hvordan påvirker klimaendringer mennesker? Hva skal til for at mennesker skal opptre mer miljøvennlig? Hva slags terapeutisk effekt kan naturen ha?
ATTRIBUSJONSTVETYDIGHET
Attribusjonstvetydighet oppstår når det er tvil om hvor mye vekt du skal legge på ulike årsaker til et fenomen.
SE OGSÅ: attribusjon
GEOGRAFISK DISTANSE
Geografisk distanse er når avstanden til et problem i vei hindrer at du oppfatter det som en trussel. Du har geografisk distanse til et problem når problemet oppstår langt vekke fra deg.
SE OGSÅ: psykologisk distanse, temporal distanse, sosial distanse
INTERNETTERAPI
Internetterapi er terapeutisk hjelp som du gir via internett.
SE OGSÅ: psykoterapi
HEURISTIKKER
Heuristikker er tommelfingerregler som du bruker når du trekker slutninger.
SE OGSÅ: tilgjengelighetsheuristikk
PSYKOLOGISK DISTANSE
Psykologisk distanse er når avstanden til et problem hindrer at du oppfatter det som en trussel. Avstanden til problemet kan være i tid, i vei eller at problemet oppstår blant andre grupper enn gruppen du selv hører til i.
SE OGSÅ: temporal distanse, geografisk distanse, sosial distanse
SOSIAL DISTANSE
Sosial distanse er når den sosiale avstanden til et problem hindrer at du oppfatter det som en trussel. Du har sosial distanse til et problem når problemet oppstår i en sosial gruppe som du ikke opplever at du hører til i.
SE OGSÅ: psykologisk distanse, temporal distanse, geografisk distanse
EMPIRISK VALIDERT BEHANDLING
Empirisk validert behandling er terapeutiske behandlingsmåter som har vist seg å ha effekt. Effekten må være dokumentert gjennom flere vitenskapelige undersøkelser for at behandlingen skal kunne sies å være validert.
SE OGSÅ: psykoterapi
TILGJENGLIGHETSHEURISTIKK
Tilgjengelighetsheuristikk innebærer at du trekker slutninger om noe basert på den informasjonen du har lettest tilgang til.
SE OGSÅ: heuristikk
TEMPORAL DISTANSE
Temporal distanse er når avstanden til et problem i tid hindrer at du oppfatter det som en trussel. Du har temporal distanse til et problem når problemet oppsto for lenge siden.
SE OGSÅ: psykologisk distanse, geografisk distanse, sosial distanse
OPTIMISMESKJEVHET
Optimismeskjevhet er en forsvarsmekanisme som går ut på å tenke «det skjer ikke meg». Optimismeskjevhet vil hindre deg i å oppfatte potensielle farer som relevante for deg.
SE OGSÅ: forsvarsmekanisme
LØSNINGSAVERSJON
Løsningsaversjon er å se bort fra eller bagatellisere et problem som du ikke liker løsningen på. Hvis løsningen på et problem er å gå ned i levestandard, vil du ha en tendens til å se bort fra problemet.
UT-GRUPPER
Ut-grupper er grupper du ikke selv opplever å være en del av. Inn-grupper er på den annen side grupper du opplever å være en del av.
SE OGSÅ: inn-grupper
INN-GRUPPER
Inn-grupper er grupper du opplever å være en del av. Ut-grupper er på den annen side grupper du ikke selv opplever å være en del av.
SE OGSÅ: ut-grupper
KUNNSKAPSMANGELMODELLEN
Kunnskapsmangelmodellen innebærer at du antar at uønsket atferd skyldes mangel på kunnskap.
SE OGSÅ: atferd
NORMATIV INFORMASJON
Normativ informasjon er informasjon om andres atferd. Informasjon om andres atferd er mer virkningsfullt enn generell informasjon når det gjelder å få deg til å endre atferd.
SE OGSÅ: atferd, modeller
MODELLER
Modeller er personer som viser ønsket atferd. Modeller kan bidra til atferdsendring hos deg som observerer modellen.
SE OGSÅ: atferd, normativ informasjon
PSYKOLOGISK REAKTANS
Psykologisk reaktans er motstand mot tiltak som begrenser din personlige frihet.
SE OGSÅ: sosial norm
BELØNNING
Belønning brukes til å oppmuntre ønsket atferd.
SE OGSÅ: atferd
SOSIAL TILBAKEMELDING
Sosial tilbakemelding er tilbakemelding i form av ansiktsuttrykk eller kroppsholdning. Sosial tilbakemelding kan brukes til å påvirke atferden din.
SE OGSÅ: atferd
SOSIAL NORM
Sosial norm er noe mange ønsker. Du vil lettere akseptere tiltak som begrenser din personlige frihet hvis du opplever at mange ønsker tiltaket.
SE OGSÅ: psykologisk reaktans, normativ informasjon
ABSOLUTT SAMMENLIKNING
Absolutt sammenlikning er å sammenlikne resultatet av et tiltak med hvordan det var før tiltaket. Du sammenlikner for å vurdere rettferdighet.
SE OGSÅ: relativ sammenlikning, miljømessig rettferdighet
RELATIV SAMMENLIKNING
Relativ sammenlikning er å sammenlikne hvordan resultatet av et tiltak begrenser din personlige frihet sammenliknet med hvordan andres personlige frihet blir begrenset. Du sammenlikner for å vurdere rettferdighet.
SE OGSÅ: absolutt sammenlikning, miljømessig rettferdighet
HORISONTAL RELATIV LIKHET
Horisontal relativ likhet er når et tiltak rammer alle likt uavhengig av evner. Inntekt er eksempel på en evne.
SE OGSÅ: vertikal relativ likhet, miljømessig rettferdighet
VERTIKAL RELATIV LIKHET
Vertikal relativ likhet er når et tiltak rammer deg avhengig av evne til å tåle tiltaket. Inntekt er eksempel på en evne.
SE OGSÅ: horisontal relativ likhet, miljømessig rettferdighet
MILJØMESSIG RETTFERDIGHET
Miljømessig rettferdighet oppstår om du opplever at et miljøtiltak har positiv effekt for kommende generasjoner. Miljømessig rettferdighet bidrar til aksept for miljøtiltak.
TRANSTEORETISK MODELL
Den transteoretiske modellen kan du bruke for å forklare atferdsendring i retning av mer bærekraftig atferd. Modellen har ulike faser: føroverveielse, overveielse, forberedelse/handling og vedlikehold. Modellen er utviklet av James Prochaska og Carlo Diclemente.
TRAFIKKPSYKOLOGI
Trafikkpsykologi handler om å påvirke atferd i trafikken.
SE OGSÅ: atferd
SAMFUNNSPSYKOLOGI
Samfunnspsykologi handler om å se problemer som felles, heller enn individuelle. Samfunnspsykologi handler ofte om å påvirke atferd i samfunnet og slik forebygge problemer.
SE OGSÅ: atferd
IDRETTSPYKOLOGI
Idrettspsykologi handler om å fremme motivasjon, prestasjon og sosiale forhold blant idrettsutøvere.
SE OGSÅ: visualisering, attribusjon
LÆRING
Læring er en relativt varig endring av atferd eller tilbøyelighet til atferd, som følge av erfaring.
SE OGSÅ: atferd
VISUALISERING
Visualisering er å se noe for seg. Studier viser for eksempel at du som er idrettsutøvere kan øke ferdighetene dine ved å visualisere det du skal gjøre i øvelser og konkurranser.
SE OGSÅ: idrettspsykologi
ATTRIBUSJON
Attribusjon er å tilskrive årsaker til noe, skylde på noe. Det er vanlig å skille mellom indre og ytre attribusjon. Å skylde på faktorer du kontrollerer, som egen innsats i idrett eller skole, er en form for indre attribusjon. Å skylde på faktorer du ikke kontrollerer, som talent, er en form for ytre attribusjon.
SE OGSÅ: idrettspsykologi, indre attribusjon, ytre attribusjon
RETTSPSYKOLOGI
Rettspsykologi handler om psykologiske aspekter ved rettslige prosesser. Innen rettspsykologi kan du forsøke å forklare hvorfor folk bryter loven eller beskrive personlighetstrekkene til lovbrytere.
SE OGSÅ: profilering
PROFILERING
Profilering er å beskrive personlighetstrekk ved lovbrytere.
SE OGSÅ: rettspsykologi
ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI
Arbeids- og organisasjonspsykologi handler om atferd i organisasjoner eller på arbeidsplasser. Et sentralt tema er hvordan ledere i organisasjoner påvirker sine medarbeidere.
MILITÆRPSYKOLOGI
Militærpsykologi handler om atferd i krig og militære sammenhenger. Evne- og intelligenstesting og lederskap har vært sentrale temaer innenfor feltet.
SE OGSÅ: psykologisk krigføring, intelligens
PSYKOLOGISK KRIGFØRING
Psykologisk krigføring støtter fysisk krigføring i å oppnå militære mål. Ved psykologisk krigføring formidles demoraliserende informasjon til motpartens militære styrker eller til sivilbefolkningen.
SE OGSÅ: militærpsykologi
SKOLE- OG OPPLÆRINGSPSYKOLOGI
Skole- og opplæringspsykologi handler om læringsmiljøet til elever, og hvordan foreldre, lærere og medelever påvirker læringsprosessen. Motivasjon, prestasjonsmåling og intelligens er sentrale temaer.
SE OGSÅ: intelligens