Kapittel 1

Begrepsoversikt

Her finner du ordforklaringer til alle begreper i kapittelet Psykologiens historie. Ordforklaringene står i den rekkefølgen de opptrer i kapittelet.

TIPS! Bruk Ctrl+F for å søke i listen.

DUALIST

En dualist mener at kroppen og sjelen er to atskilte fenomener. En dualist mener at sjelen kan leve videre etter at kroppen dør. 

SE OGSÅ: monoist

MONOIST

En monoist mener at man ikke kan tenke på kroppen og sjelen som to atskilte fenomener. En monoist mener at sjelen styrer alle kroppens funksjoner.

SE OGSÅ: dualist, empirist

EMPIRIST

En empirist mener at mennesket er født uten tanker i hodet. Sjelen dannes av erfaringer du gjør deg gjennom sansing. Empirister skiller ikke mellom kropp og sjel. De er dermed monoister.

SE OGSÅ: monoist

PSYKOFYSIKK

Psykofysikken er en skoleretning innenfor psykologien. Den handler om hvordan en fysisk påvirkning (stimulus) blir opplevd av individet. Gustav Theodor Fechner (1801-1887) regnes som grunnleggeren av retningen.

SE OGSÅ: skoler, psykologi, stimulus, Gustav Theodor Fechner

GLEMSELSKURVEN

Glemselskurven er en graf som viser hvor mye du klarer å gjengi av noe du har lært, etter hvert som tiden går. Kurven viser at du glemmer mest i den første tiden etter innlæring. Hermann Ebbinghaus (1850-1902) er kjent for glemselskurven.

SE OGSÅ: læring, hukommelse, Hermann Ebbinghaus

SKOLER

En skole eller skoleretning er et bestemt syn på hva psykologifaget bør beskjeftige seg med og hvilke metoder som bør benyttes. Innenfor psykologien er blant andre behaviorisme og psykoanalyse ulike skoleretninger. Det finnes også ulike skoler innenfor andre fag.

SE OGSÅ: metode, strukturalisme, funksjonalisme, behaviorisme, gestaltpsykologi, psykoanalyse, kognitiv psykologi, humanistisk psykologi

STRUKTURALISME

Strukturalisme er en skoleretning innenfor psykologien, men finnes også som retning innenfor fag som litteraturvitenskap. En strukturalist prøver å kartlegge bevisstheten din ved å la deg rapportere sanseinntrykk og følelser. Rapporteringen kalles introspeksjon, som er en sentral metode innenfor strukturalismen. Edward B. Titchener (1867-1927) regnes som grunnleggeren av strukturalismen innenfor psykoanalysen.

SE OGSÅ: skoler, introspeksjon, metode, Edward B. Titchener

INTROSPEKSJON

Introspeksjon er en sentral metode innenfor strukturalismen. Den går ut på å kartlegge bevisstheten din ved å la deg rapportere sanseinntrykk og følelser.

SE OGSÅ: metode, strukturalisme

FUNKSJONALISME

Funksjonalisme er en skoleretning innenfor psykologien. En funksjonalist mener at psykologiens oppgave er å studere de utslagene av bevisstheten din som er observerbare og nyttige i livet ditt. William James (1842–1910) regnes som grunnleggeren av funksjonalismen.

SE OGSÅ: skole, bevistthet, William James, evolusjonspsykologi

BAHAVIORISME

Behaviorisme er en skoleretning innenfor psykologien. En behaviorist mener at psykologiens oppgave er å studere forholdet mellom stimuli (påvirkning) og respons (handling). John B. Watson (1878–1958) regnes som grunnleggeren av behaviorismen.

SE OGSÅ: skole, stimuli, respons, John B. Watson

STIMULI

Stimuli er en påvirkning, for eksempel en lyd. Påvirkning vil ofte lede til en respons eller en handling. Stimuli og respons er sentrale begreper innenfor behaviorismen.

SE OGSÅ: respons, behaviorisme, habituering, sensitisering

RESPONS

Respons er en handling som er resultatet av et stimuli eller en påvirkning, for eksempel en lyd. Stimuli og respons er sentrale begreper innenfor behaviorismen.

SE OGSÅ: stimuli, behaviorisme, habituering, sensitisering

GESTALTPSYKOLOGI

Gestaltpsykologi er en skoleretning innenfor psykologien. En gestaltpsykolog er opptatt av din evne til å løse utfordringer, ikke av hvordan du reagerer på ulike stimuli. Wolfgang Köhler (1887–1967) var en sentral person innen gestaltpsykologien.  Han er kjent for sine eksperimenter med å utfordre sjimpanser til problemløsing.

SE OGSÅ: skole, Wolfgang Köhler

PERSEPSJON

Persepsjon er å oppfatte ved hjelp av sansene. Det er tolkningen av sansestimuli i hjernen som kalles persepsjon.

SE OGSÅ: sanser

PSYKOANALYSE

Psykoanalysen er en skoleretning innenfor psykologien. En psykoanalytiker mener at psykologiens oppgave er å studere underbevisstheten til pasienter. Analysen skjer hovedsakelig ved hjelp av samtaler. Sigmund Freud (1856–1939) regnes som grunnleggeren av psykoanalysen.

SE OGSÅ: skole, underbevissthet, Sigmund Freud

UNDERBEVISSTHET

Underbevissthet er et begrep fra psykoanalysen som betegner et slags gjemmested i bevisstheten. Sterke opplevelser kan fortrenges til underbevisstheten fordi de er krevende å tenke på.

SE OGSÅ: psykoanalyse, bevissthet, fortrengning

KOGNITIVE SKJEMA

Kognitive skjema er forestillinger om hvordan ting i verden fungerer og henger sammen. Et eksempel på et kognitivt skjema er forestillingen om at jorden er flat, en forestilling som var ganske vanlig i middelalderen. Kognitive skjema skaper en forventning om hva en stimulus kan være for noe.

SE OGSÅ: skole, atferd, mentale prosesser, læring, Ulric Neisser

KOGNITIV PSYKOLOGI

Kognitiv psykologi er en skoleretning innenfor psykologien. Psykologer innenfor retningen var mer opptatt av mentale prosesser enn av atferd som kan observeres: hvordan tenkningen vår utvikles og endres med alder, eller hvordan vi lærer språk. Retningen fikk navn etter en bok av Ulric Neisser (1928–2012) fra 1967.

SE OGSÅ: hukommelse, Ulric Neisser

HUMANISTISK PSYKOLOGI

Humanistisk psykologi er en skoleretning innenfor psykologien. Humanistiske psykologer er opptatt av hele mennesket, og ikke bare menneskets respons på ulike stimuli. De legger vekt på opplevelser og bevissthet, og ikke på atferd og det ubevisste. Carl Rogers (1902–1987) og Abraham Maslow (1908–1970) er to sentrale psykologer som er knyttet til retningen.

SE OGSÅ: kognitiv psykologi, persepsjon, top-down-prosessering

FALSKE MINNER

Falske minner er minner om ting som aldri har skjedd. Falske minner kan fremkalles av gjentatte ledende spørsmål og antydninger om hva som kan ha hendt. Ulric Neisser er kjent for studier av falske minner.

SE OGSÅ: skole, stimuli, respons, bevissthet, atferd, underbevissthet, Carl Rogers, Abraham Maslow

SELVAKTUALISERING

Selvaktualisering er å oppnå det du drømmer om. Grunnleggende behov for blant annet mat og tak over hodet, må være oppfylt før du kan oppnå selvaktualisering. Abraham Maslow (1908–1970) introduserte begrepet.

SE OGSÅ: behov, humanistisk psykologi, Abraham Maslow