Elevøvelse 2 - Menneskesinnet 2
Kapittel 2: Forskningsmetode og prosjekt
Formål: Å vise at størrelsen på utvalget kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen.
Utstyr: En serviett til hver elev og en liten pakke med M&M’s til hver elev. Det trenger ikke være M&M’s eller godteri for den saks skyld, du kan for eksempel bruke pakker med tegnestifter i flere farger. Fordelen med godteri er at elevene kan få forsyne seg med dem etterpå. Penn og papir.
Gjennomføring
Hver elev åpner pakken sin og sprer innholdet utover servietten. Elevene skriver ned antall M&M’s de har av hver farge. M&M’s har seks ulike farger, men det er ikke sikkert alle elevene har pakker som inneholder alle fargene. Elevene teller opp antall M&M’s de har i hver farge, og regner om til prosent av hele pakken. Deretter går elevene sammen to og to, legger sammen antallet M&M’s de har i hver farge, og beregner prosentfordelingen basert på to pakker. Til slutt legger læreren sammen tallene for hele klassen, og lærer lager en total prosentfordeling.
Diskusjon
Elevene vil oppdage at fordelingen av farger i enkeltpakker ikke korresponderer med prosentfordelingen når alle pakkene legges sammen. Noen pakker likner på hverandre, mens andre er veldig forskjellige. Du kan google prosentfordelingen produsenten av godteriet oppgir på sine hjemmesider. Korresponderer klassens totale fordeling med denne? Hvis du skulle konkludert basert på bare én eller to pakker, ville du da kunne si noe presist om fargefordelingen i M&M’s-pakker?
Du kan overføre funnene til fag: Hvis du ville finne ut noe om norske elevers skolemotivasjon, og jobbet med et skjema der elevene skalerte sin motivasjon fra 1–10, hadde det vært nok å intervjue én klasse? Hvis du tenker på medienes dekning av dette temaet, kan du stole på overskrifter som «Elever er lavt motivert for skolen»? Hva vil det være viktig å stille spørsmål om for å vurdere hvorvidt en slik overskrift kan brukes som en troverdig kilde?