Elevøvelse 10

Kapittel 10: Rusmiddel og hjerne

 
 

Formål: Målet med øvelsen er å vise at mennesker noen ganger opplever at de kan kontrollere utfall selv om utfallet er helt tilfeldig.

Utstyr: En vanlig kortstokk med 52 kort og en premie, for eksempel en godteripose. Elevene må ha blyant og papir.

 
 

Gjennomføring

Hold opp premien for klassen, og si at klassen nå skal spille kort om hvem som vinner den. Det høyeste kortet vinner (bli enige om hjerter eller spar er mest verdt før spillet begynner, og om ess er høyest eller lavest).

Fortell elevene at halvparten får velge et kort fra bunken selv, mens den andre halvparten vil få utdelt et kort. Det er viktig at de ikke ser på kortet, og holder det skjult for andre til de får beskjed om noe annet. La førstemann trekke et kort, mens du deler ut et kort til andremann fra toppen av bunken. La tredjemann trekke etc., og fortsett slik til alle har fått kort: Halve klassen har trukket kort, og halve klassen har fått utdelt kort.

Be nå elevene om å skrive ned i prosent hvor stor sjanse de selv mener de har for å vinne. Deretter ber du dem se på kortet sitt. La dem sammenlikne kort og bestemme hvem som har vunnet.

Be elevene som selv valgte kort, oppgi prosentsjansen de mente de hadde for å vinne. Regn ut gjennomsnittet.

Be deretter elevene som fikk utdelt kort, oppgi prosentsjansen de mente de hadde for å vinne. Regn ut gjennomsnittet.

Normalt vil de som har trukket kort, oppgi i snitt 10 % høyere sjanse for å vinne enn dem som fikk utdelt kort. De elevene som aktivt fikk velge kort, vil trolig være mer optimistiske på egne vegne enn elever som ikke fikk velge.

Diskusjon

La elevene diskutere hvordan gamblingindustrien utnytter dette fenomenet. Hestespillere og oddstippere vil ofte føle stor grad av delaktighet når de gambler, og de vurderer seg gjerne som «flinkere» enn dem som trykker på en spillautomat. Pengespillidelse er et problem i de fleste samfunn. Kan dette eksperimentet være med på å forklare ikke-kjemisk avhengighet?