Elevøvelse 1

Kapittel 1: Psykologiens historie

Wilhelm Wundt og hans kollegaer var opptatt av å måle menneskets reaksjonsevne og hastigheten av tanker. Denne øvelsen er først beskrevet i 1868 av en hollandsk vitenskapsmann.

 
 
Wilhelm Wundt (1832-1920)

Wilhelm Wundt (1832-1920)

Vårt sinn er så fantastisk utstyrt, at det gir oss de viktigste grunnlagene for våre tanker uten at vi har den minste kunnskap om dette arbeidets utdypning. Resultatene av det forblir bevisstløse.
— Wilhelm Wundt
 
 

Formål: Den første delen av øvelsen har som hensikt å måle reaksjonstid, mens den andre skal måle tiden det tar for et menneske å ta en avgjørelse.

Utstyr: Stoppeklokke.

 
 

Gjennomføring

Alle elevene stiller seg ved siden av hverandre på en linje. Alle er vendt samme vei. Hvis klassen er veldig stor, kan rekken gjerne forme en bue gjennom klasserommet slik at alle får plass. Den første eleven legger sin høyre hånd på naboens høyre skulder. Sistemann i rekken er du som lærer. Du har en stoppeklokke i høyre hånd.

Når du roper «start», skal førstemann i rekken lett klemme naboens høyre skulder. Så snart nestemann kjenner at hun blir klemt i skulderen, klemmer hun sin nabo i skulderen, og så videre. Når signalet ender hos deg som lærer, stopper du klokken. Skriv ned tiden det tok fra du ropte «start», til du kjente berøringen. La klassen gjenta øvelsen fire ganger, og regn ut gjennomsnittstiden.

Videre deler du gjennomsnittstiden på antall elever. Da finner du den gjennomsnittlige reaksjonstiden til hver elev.

I del to av øvelsen stiller elevene seg på rekke etter hverandre, med én hånd på hver skulder til eleven foran. Hvis klassen er veldig stor, kan rekken gjerne forme en bue gjennom klasserommet slik at alle får plass. Du som lærer står først i rekken og har en stoppeklokke i hånden.

Når du roper «start», skal den første eleven lett klemme eleven foran på enten den høyre eller venstre skulderen. Så snart nestemann kjenner at hun blir klemt i en skulder, klemmer hun nestemann i MOTSATT skulder. Eksempel: Hvis Per kjenner at han blir klemt i sin høyre skulder, skal han klemme den venstre skulderen til Olav som står foran ham. Du stopper klokken når du kjenner at du blir klemt i en av skuldrene dine. Skriv ned tiden det tok fra du ropte «start», til du kjente berøringen. La klassen gjenta øvelsen fire ganger, og regn ut gjennomsnittstiden.

Videre deler du gjennomsnittstiden på antall elever. Da finner du den gjennomsnittlige reaksjonstiden til hver elev.

Det gjør ingenting om elever klemmer feil. Signalet vil nå frem likevel.

Diskusjon

Klassen vil normalt bruke lengre tid på den andre øvelsen enn på den første. I den første øvelsen skal eleven bare reagere på et stimuli. I den andre øvelsen må elevene både reagere OG tenke. Elevene kan diskutere hvilke avgjørelser de bruker lang tid på, og i hvilke situasjoner de bare reagerer på noe. Hva er årsaken til dette? Hvilke faktorer påvirker tidsbruken på reaksjon og beslutningstaking?